Kirsten Thorup
Ingenmannsland
Gyldendal 2005
Oversatt av Bente Klinge
Carl har mistet sin kjære kone Marta. Alt han lengter etter, er å kunne besøke hennes grav. Men pleierne våger ikke la ham gå ut, for han har en tendens til å rote seg bort og bli voldelig når han blir hentet med makt.
Kirsten Thorup. Foto Rikard Martinussen
Mesterlig beskriver Kirsten Thorup hvordan Carl er uten språk, uten kontroll og uten oversikt over sitt eget liv. Han bærer på en hemmelighet som han stotrende forsøker å formidle: Marta og han har ikke bare felles barn.
Carls hemmelighet
Hemmeligheten er knyttet til datteren Ellen, som etter hvert blir mer og mer sentral i fortellingen. Broren hennes, Ulf, har tatt beslutningen om innleggelse av faren, og hans familie har båret mye av ansvaret. Ellen har meldt seg ut av familien, og romanen ruller etter hvert opp hele hennes aktive liv som karrierekvinne i reklamebransjen.
Mot slutten av fortellingen står hun alene, uten kontakt med verken sønnen eller faren. Hun er på besøk på pleiehjemmet på selve julaften, og de er samlet til juleandakt i den store forhallen:
Det andre stedet finnes ikke
Forsiden viser et Goya-inspirert bilde malt av Håkon Gullvåg.
"Ellen kunne ikke høre julesalmene uten å få en klump i halsen. De minnet henne om alt det hun hadde forsømt i livet sitt. Alt det normale og gode som hun ikke hadde kunnet eller villet leve opp til. Hun hadde helt fra hun var ung strebet etter å komme til et annet sted enn familiens skjød. Et sted med mer armslag og slingringsmonn. Hvor det var høyt til himmelen og langt til horisonten. Men dette andre stedet fantes ikke."
Disse linjene oppsummerer ganske brutalt et viktig sidetema i boka: Ellens plass som en slags uskyldig utenforstående, en umulig og pinefult selvbevisst iakkttager av faren Carls lidelser.
Skremmende aktuell
- Vi har gjort alt som er menneskelig mulig, sier broren hennes.
- Da er det mulige umenneskelig, sier Ellen.
Mens jeg skriver denne anmeldelsen skildrer lokalavisa Drammens tidende en svært beslektet historie fra et av byens sykehjem. Dagen etter går kommunaldirektøren av i protest mot rådende politikk i Drammen kommune. ”Ingemannsland” er en altfor aktuell roman som skildrer resultatet av dansk – og norsk – eldrepolitikk i praksis.
Av Tom Egil Hverven
Boktilsynet, NRK P2, 9. februar 2005