Hopp til innhold

Ingen vil ha Peer Gynt

Peer Gynts løgner foran pyramidene i Giza var svært dyre. Nå sliter Norsk Film med å selge filmatiseringen.

Peer Gynt i Egypt

Ingen vil ta regningen for Peer Gynts stormannsgalskap i Giza.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Teaterforestillingen som skulle markere Ibsenåret i utlandet var fullfinansiert med 12 millioner offentlige kroner. Filmatiseringen med et budsjett på 4,2 millioner kroner forutsatte at filmatiseringen ble solgt til utlandet. Nordisk Film mangler nå  400.000 kroner.

Krav til inntekter 

Statssekretær Halvard Ingebrigtsen minner om at Kulturdepartementet satte krav som må innfries før ytterligere utbetaling ville finne sted.

- Vi har allerede beviget en halv million til prosjektet og har vært veldig tydelige på forutsetningene for et ekstra tilskudd.  Vi har sagt at vi kan stille med 300.000 kroner dersom Utenriksdepartementet bidrar med samme beløp og dersom det kan vises til kommersielle inntekter fra prosjektet.

Søta bror

Hittil er utenlandssalget begrenset til Sverige. Direktør i Nordisk Film Stein Roger Bull vil ikke kommentere saken, men forteller at budsjettet er justert ned med 600.000 kroner. 

Direktøren i Nordisk Film er fortsatt optimistisk med tanke på salg i Cannes og i Japan. Statssekretær Ingebrigtsen er noe mer nøktern.

- Etterhvert som tiden går blir det nok vanskeligere å skaffe kommersielle inntekter. Det har nok vært god kontroll på utgiftene i prosjektet, men inntektene har nok ikke blitt så store som forventet.

Spleiselag

Til nå har Kulturdepartementet bidratt med 500.000 kroner, Utenriksdepartementet med 450.000, og NRK med 2 millioner kroner. I tillegg kommer tildelingen fra Ibsenåret på 250.000 kroner. Ytterligere 400.000 kroner fra myndighetene vil gjøre at budsjettet på 3.6 millioner kroner blir nådd.

- Tilsagnet fra Kulturdepartementet er ikke trukket tilbake. Vi har sagt at vi kan stille med inntil 300.000 kroner. Spørsmålet er hvor mye det blir til slutt, og det har vi ennå ikke bestemt, avslutter statssekretær Halvard Ingebrigtsen

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober