Hopp til innhold

Svenske Tusse vil skrive historie og vinne «blendahvite» Eurovision

Svenske Tusse frykter at rasisme kan føre til at mange ikke stemmer på ham i Eurovision. Men han drømmer om å bryte en barriere og bli første svarte soloartist som vinner.

Tusse, Sveriges Eurovision-deltaker

AMBISIØS: Tusse, eller Tousin Michael Chiza som han egentlig heter, drømmer om å skrive seg inn i historiebøkene og vinne Eurovision. Låten hans «Voices» handler om fellesskap.

Foto: Gustav Ike / Streetchic Media

Eurovision Song Contest har blitt arrangert helt siden 1956. Men til tross for stor variasjon blant vinnerne, i både alder, geografi og sjangre, er det en ting som har til gode å skje.

At en svart soloartist vinner finalen.

Nå ønsker årets svenske deltaker, Tusse, å bryte barrierer og skrive historie ved å vinne.

– Jeg syns det er sykt at det ikke har hendt før, for Eurovision har virkelig holdt på en stund. Men det hadde vært mektig å få være et forbilde, som ikke jeg kjenner at jeg har hatt i mitt liv. Det hadde vært så stort, sier Tusse til NRK.

Svarte artister blir nedstemt av publikum

Svarte Dave Benton var med på å vinne ESC for Estland i 2001, men da sammen med den hvite artisten Tanel Padar og guttegruppen 2 XL.

De to siste årene i Eurovision har svarte soloartister ledet etter at fagjuryene har stemt, svenske John Lundvik i 2019 og østerrikske Cesár Sampson i 2018. Men etter at publikumsstemmene har kommet inn har de rast nedover på listene.

Svenske Lundvik fikk dessuten oppsiktsvekkende få stemmer fra Øst-Europa, kun 12 poeng samlet fra alle landene i øst.

Tusse er forberedt på at mange vil la være å stemme på ham fordi han er svart.

– Det er klart at det kommer til å finnes de menneskene som gjør det, og det er deres tap.

Se bidraget til Tusse her:

– Gjør vondt i mitt hjerte

Tusse sier han selv har opplevd rasisme siden han kom til Sverige som barn, som enslig flyktning fra Kongo.

Tusse, Sveriges deltaker i Eurovision

MÅLBEVISST: Tusse slo gjennom i Sverige da han vant Idol. Han ønsker å bruke musikken og sangstemmen til å være en viktig samfunnsstemme.

Foto: Gustav Ike / Streetchic Media

– Jeg har måttet takle og overvinne rasisme, mobbing, utenforskap, og komme meg på andre siden av alt dette. Å finne meg selv og stå for den jeg er, sier 19-åringen.

Tusse er imidlertid klar på at det fortsatt fins rasisme der ute, også blant Eurovision-tittere.

– Hvis hudfargen for noen står i veien for at de skal kunne like låten og mennesket, er det personer jeg ikke har mye til felles med. Det gjør vondt i mitt hjerte at det skal være en stopper, at det fins et sånt tankesett.

Han legger til:

– Jeg håper det ikke er så mange som tenker sånn.

Per Sundnes: – Eurovision er blendahvit

Men MGP-ekspert Per Sundnes mener man har sett over mange år at Eurovision ikke har gitt svarte artister den plasseringen de har fortjent.

Han ble sjokkert da norske Stella Mwangi overraskende røk ut i semifinalen i 2011.

– Eurovision er blendahvit, uten at det er uttalt rasistisk. Det er aldri noen med afrikansk bakgrunn som har vunnet, uansett land. Så jeg tror dessverre ikke det skjer at Tusse går hen og vinner hele konseptet.

Per Sundnes

MGP-EKSPERT: Per Sundnes var i mange år NRKs MGP-general og følger konkurransen tett. Han mener konkurransen dessverre er «blendahvit".

Foto: Fredrik Arff, NRK 2008

Antirasistisk senter: – Dypt problematisk

Carima Tirillsdottir Heinesen, kommunikasjonsansvarlig ved Antirasistisk Senter, sier det er trist hvis hudfargen påvirker seierssjansene i en konkurranse som Eurovision.

– Å stemme på artister helt eller delvis ut fra hudfarge, om det så er bevisst eller ubevisst, er selvsagt dypt problematisk. Det er et tegn på de fordommene og den rasismen våre samfunn stadig sliter med. Det er på høy tid å komme seg videre.

Carima Tirillsdottir Heinesen

TANKEFULL: Carima Tirillsdottir Heinesen syns det er trist hvis hudfargen påvirker vinnersjansen i Eurovision.

Foto: privat

Hun påpeker imidlertid at Black Lives Matter-bevegelsen førte til demonstrasjoner i mange land i Europa, flere av dem med høyreradikale og nasjonalistiske regjeringer.

– Man får håpe at det har vært med på å sette antirasisme på dagsorden, og bidratt til holdningsendringer.

Sundnes: – Tusse representerer framtida

Per Sundnes håper av hele sitt hjerte han tar feil med tanke på Tusses seierssjanser.

Han sier Tusse er den perfekte Eurovision-vinneren, og ikke bare fordi han er en fabelaktig artist som synger som en gud.

– Tusse en person som inkorporerer hele det nye verdensbildet. Han representerer framtida. Det er han vi skal se på, det er dit vi skal. Han er livets mann og livets stemme, som sier at utenforskap er noe vi ikke holder på med lenger.

Vil ikke ha fokus på rasistene

Tusse sier at hans egne forbilder da han vokste opp var fra Afrika eller USA, og ikke Sverige og Europa. Nå får han selv kommentarer om at han er et forbilde.

– Jeg får mange brev fra foreldre som har adoptert barn som syns det er kult at det går an å følge sine drømmer, selv om man ikke ser ut som alle andre.

Låten som Tusse deltar med, «Voices», mener han at går ut til alle, ikke bare svarte personer. Og han har bestemt seg for å heve seg over rasismen.

– Jeg vil ikke ha fokus på eller tenke på rasistene. Hatere vil hate. Mitt budskap er til de som tror på medmenneskelighet og som vil løfte alles stemmer.

Kulturstrøm

  • Blues-pioneren John Mayall er død

    Den britiske artisten John Mayall er død, 90 år gammel. Hans band The Bluesbreakers var sentralt i karrieren til senere superstjerner som Eric Clapton og Mick Fleetwood.

    Musikeren døde mandag i sitt hjem i California, heter det i en kunngjøring på Mayalls Instagram-konto. Han hadde familien sin rundt seg, melder nyhetsbyrået AP.

    – Helseplagene som tvang John til å avslutte sin storslåtte turnékarriere, førte til slutt til fred for en av verdens største helter på veien. John Mayall ga oss 90 år med utrettelig innsats for å lære bort, inspirere og underholde, heter det.

    En rekke artister har spilt i John Mayalls band, blant dem Eric Clapton og Jack Bruce, som senere dannet Cream. Det har også Mick Fleetwood, John McVie og Peter Green, som senere spilte i Fleetwood Mac, samt Mick Taylor, som spilte fem år i Rolling Stones.

    John Mayall har holdt konserter i Norge flere ganger, deriblant på Notodden Blues festival i 2004 og 2013.

    Mayall gav ut sitt første album i 1966.

    Han ble innlemmet i Blues Hall of Fame i 2016.

    I fjor ble han nominert til Grammy klassen Best Traditional blues album, for albumet «The sun is shining down».

    NTB/NRK

    Bluesartisten John Mayall er død. Bildet viser Mayall mens han spiller munnspill og holder rundt en mikrofon. Bildet er fra Montreux Jazz Festival i Montreux, Sveits, sent mandag 7. juli 2008
    Foto: Sandro Campardo/Keystone / AP/NTB
  • «Kjærlighet» til filmfestivalen i Venezia

    Den norske spelefilmen «Kjærlighet» av Dag Johan Haugerud er teke ut i hovudkonkurransen på filmfestivalen i Venezia, og kan dermed vinne Gulløven.

    Det er første gong på 38 år at ein norsk spelefilm er invitert til hovudkonkurransen i det som er verdas eldste filmfestival, og ein av dei tre viktigaste filmfestivalane i verda, saman med Cannes og Berlin.

    Regissør Dag Johan Haugerud
    Foto: Baard Henriksen
  • Quisling-film til Toronto

    Regissør Erik Poppes kommende film om Quisling, «Quislings siste dager», er invitert til filmfestivalen i Toronto.

    Det vil si at den får internasjonal premiere i Toronto i begynnelsen av september.

    Ifølge Norsk filminsittutt skal «Quislings siste dager» vises i seksjonen Special Presentation som er for høyprofilerte spillefilmer.

    – Dette er virkelig en ny og betydningsfull milepæl for oss. Toronto-festivalen er den viktigste nord-amerikanske filmfestivalen. Den medfører ofte amerikansk distribusjon, og er også en avgjørende introduksjon til Oscarakademiet om vi blir valgt som norsk kandidat, sier filmens produsenter Finn Gjerdrum og Stein B. Kvae i en pressemelding.

    Verdenspremieren blir på filmfestivalen i Haugesund søndag 18. august.

    Gard B. Eidsvold spiller rollen som landssviker Vidkun Quisling.

    Gard B. Eidsvold som landssviker Vidkun Quisling i filmen Gard «Quislings siste dager».
    Foto: Agnete Brun / Paradox, SF Studios