Sa opp jobben etter Ingen grenser

Tidligere i år gjennomførte også den benamputerte 41-åringen en fire dager lang tur over fjellet fra Gaustad til Beitostølen sammen med kompisen Jon Ivar Sandhaugo, begge på hver sin piggekjelke.

– Utgangspunktet for turen var å hedre Ridderrennet, og visjonen om «å gjøre det umulige mulig», forteller Geir Arne Hageland til NRK.no.

Les også: Pigger seg over fjellet

Et motto man definitivt kan si 41-åringen levde opp til da han samme uke gjennomførte både et torsdagsrenn og selve Ridderrennet. Noen uker tidligere pigget han seg også gjennom halvbirken.

Nett-TV: Se hele sesong 1 av «Ingen grenser» om igjen her

Sa opp jobben

For den blide lillehamringen har på ingen måte ligget på latsiden etter «Ingen grenser»-deltagelsen i 2010. I fjor gikk han også en uke i Rondane, en tur som ble filmet og sett av 460 000 seere da den ble vist på NRK1 i begynnelsen av mai.

– Jeg hadde nok ikke fått alle disse mulighetene om det ikke hadde vært for «Ingen grenser». Selv om det er tre år siden serien gikk på TV, får jeg fortsatt hyggelige tilbakemeldinger fra folk som kjenner meg igjen, sier Hageland.

Les også: Åpner Rondane for alle og enhver

For 41-åringen fremsto turen over Nordkalotten som en ny begynnelse. Etter hjemkomsten har han sagt opp jobben som IKT-konsulent, holder foredrag og startet egen bedrift der han setter sammen turpakker for grupper og organisasjoner. Målet med firmaet Funkibator er å få enda flere funksjonshemmede ut i jobb, og få flere personer til å innse at de har noe å bidra med til tross for handikappet.

– Turene er ikke like utfordrende som under «Ingen grenser», men jeg har jo en målsetning om at vi skal inspirere deltagerne til å strekke seg litt lenger. Hver tur skreddersys de ulike gruppene, alle har jo forskjellige oppfatninger av hva som er utfordrende for dem, forklarer Hageland.

Deltar gjerne igjen

Selv var han ganske aktiv med idrett og konkurranser før «Ingen grenser», men etter deltagelsen har lillehamringen definitivt fått øynene opp for hva naturen har å tilby, selv med funksjonshindringer.

– Jeg ville helt klart deltatt igjen hvis jeg fikk sjansen! «Ingen grenser» var en kjempemorsom og flott opplevelse, og det aller beste ved det, var at dette var en gruppehandling. Vi gjennomførte turen sammen, og sitter igjen med mange gode minner.

– Vil du si at du er flink til fortsatt å prøve å tøye egne grenser?

– Jeg må jo leve opp til det jeg formidler, og selv være villig til å teste ut ting. Men det jeg synes er mest viktig, er å prestere sammen med andre. Det er det jeg ønsker å videreformidle.