Hopp til innhold

Influensafrykten svakere i Danmark

Norske tabloidaviser skriver langt mer om svineinfluensaen enn tilsvarende aviser i Sverige og Danmark.

Griser i grisehuset ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås i Akershus.
Foto: Heiko Junge / Scanpix

Den siste måneden har VG hatt nesten 90 artikler om viruset i papiravisen - mens den danske tabloidavisen BT bare har hatt seks.

Det viser tall tall Kulturnytt har hentet ut for den siste måneden.

VG har skrevet 87 artikler om svineinfluensa, Dagbladet 74. I Sverige er det også en del skriverier, med 33 artikler i Expressen og 66 Aftonbladet.

- Avslappet forhold til viruset

Men Danmark skiller seg ut. Extrabladet har skrevet 18 artikler, mens danske BT kan skilte med fattige seks artikler.

Redaktør Henny Kristensen sier forklaringen er enkel.

- Svineinfluensaen selger rett og slett ikke i Danmark. Danskene har et svært avslappet forhold til viruset, og dermed blir fokuset i mediene mindre dramatisk, forklarer hun.

I følge redaktøren opplever ikke danskene influensaen som en reell trussel.

- En alvorlig sak

Bernt Olufsen

Ansvarlig redaktør i VG, Bernt Olufsen.

Foto: Junge, Heiko, Heiko Junge / SCANPIX

I Norge selger svineinfluensaen aviser, men ansvarlig redaktør i VG, Bernt Olufsen, tror ikke at norske journalister er sensasjonslystne.

- Nei, svineinfluensaen er en alvorlig sak, og i Norger er det flere mennesker som har dødd av denne sykdommen enn i våre nordiske naboland.

Danmark er foreløpig ikke like hardt rammet som Norge, og de danske myndighetene har heller ikke anbefalt samtlige å ta vaksinen.

- Nordmenn mer engstelige

Bernt Olufsen i VG tror at den enorme interessen for influensaen her til lands har flere årsaker.

- Jeg tror mye av interessen i Norge skyldes myndighetenes litt usikre håndtering av sykdommen, samt at relativt friske mennesker dør av sykdommen i et langt større antall enn det som har skjedd i for eksempel Danmark, sier Olufsen.

Redaktør i danske BT, Henny Kristensen, mener nordmenn generelt er mer engstelige enn dansker. Ansvarlig redaktør i VG, Bernt Olufsen, mener derimot at de danske mediene i mindre grad har gjort jobben sin når det gjelder å belyse de ulike sidene av svineinfluensaen.


Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober