En høstkveld i september 2008 var Charlottes gode venn Oliver på vei hjem fra en fest i hjembyen Århus. I ly av mørket ble han angrepet av en gjeng fra nazi-organisasjonen «White Pride».
Resultatet var flere brukne ribben, diverse sår i ansiktet, og på kinnet var det et tydelig merke av en skosåle. For elitesvømmeren Charlotte var dette et vendepunkt.
– Jeg så Olivers maltrakterte ansikt. Jeg følte at jeg måtte gjøre noe, sette ned foten, forteller 21-åringen til den danske avisen Information.
For sent å snu
Hvordan hun fikk ideen, husker hun ikke. Men da hun gikk inn på vertshuset «Den hvite hest» i Århus, var det for sent å snu. Stedet er stamkroen til «White Pride», en organisasjon med høyreekstreme voldsmenn.
I en årrekke har de herjet Århus' natteliv med overfall på innvandrere og venstreorienterte.
– Jeg hadde ingen klar tanke om hva jeg egentlig ville, forteller Charlotte Johannsen til Information. Men i løpet av åtte måneder klarte hun å komme helt inn i den innerste kretsen, der «Dollar», «Diesel», «Føreren», «Randers» og «Anden» har full kontroll.
Topp-hemmelig
Metoden, som kalles «wallraffing», etter den tyske journalisten Günter Wallraff, var nervepirrende.
– Jeg holdt det hemmelig, selv for mine nærmeste, sier Charlotte Johannsen.
Slik ble boken.
Foto: Information ForlagMen hun fikk kontakt med Merchen Neel Gjertsen og Sebastian Gjerding i Information Forlag. Nå kommer boken «Forklædt som nazist- en Århushistorie. »
Charlotte Johannsens modige bok har fått store konsekvenser for henne selv. All kontakt foregår gjennom forlaget, som ikke utleverer verken hennes adresse eller hennes telefonnummer. Men selv mener hun at historien er så viktig at den må bli fortalt.
Og hun gleder seg til boken kommer ut. – Jeg har båret på hemmeligheten i to år. Endelig kan jeg si: Sånn er det! Sånn henger det sammen! sier hun.
Slagord og vold
I boken utleverer Johannsen sentrale personer, strategier, møtesteder og maktforhold i «White Pride». Hun tegner et bilde av hvordan rekrutteringen foregår.
– Alminnelige fotballglade gutter blir langsomt trukket inn i miljøet. Ved endestasjonen finner de nazistiske slagord, narkotika og vold, forteller Johannsen til Sebastian Gjerding i Information Forlag.
Boka er full av eksempler. Ett sted sitter Charlotte og ser på video sammen med «Bianca » og «Dollar».
Nye klær, nytt liv
Ikke bare levde Charlotte Johannsen blant nazister, hun levde også som dem. Hun festet seg gjennom torsdager, fredager og lørdager i selskap med voldelige menn.
Som tidligere elitesvømmer på landslaget var hun avholdsmenneske, nå var hun sjelden å se uten et glass. Sammen med «White Pride» sniffer hun kokain på ville private fester, hører på nazi-musikk og roter med våpen.
– På et tidspunkt, julen 2008, tok jeg meg selv i at det hadde sneket seg noen nye ord inn i mitt ordforråd. Plutselig gikk jeg rundt og «hatet» alt mulig. Det hadde jeg ikke gjort før, sier hun.
Hva tror du er grunnen til det?
– De jeg omgikkes hatet alt mulig. De hatet de røde, muslimene og de homoseksuelle. En stor del av deres verdensanskuelse handler om hat, sier Johannsen.
Aldri i tvil?
Var du aldri i tvil om hvem du virkelig var?
– Jeg var aldri i tvil om at jeg ikke var nazist. Men for hver måned ble det lettere å spille rollen. Det er skremmende, men det er også en viktig lærdom. Det sier noe om hvor lett det er å påvirke en ung og usikker gutt eller jente, sier 21-åringen.
