Hopp til innhold

Inderlig og dyp

INDERLIG OG DYP. På en kirkegård i Ashford, Kent hviler filosofen og aktivisten SIMONE WEIL, (1909-43). Simone ble født i Paris, studerte sammen med Sartre og Simone de Beauvoir - Albert Camus kalte henne Den eneste store Ånd i vår tid, andre kaller henne en obskur mystiker.

Jordoppgang, foto Wikipedia
Foto: Wikipedia

Programlederens kommentar:

Vi var på ingen måte ferdige med Simone Weil da vi kom ut av studio etter opptak på tirsdag. Selv ble jeg litt vemodig av tanken på hvor lite de ante, de som var barn og ungdom i årene før og under første verdenskrig. Hvor lite de ante om hva det gjorde med europeisk ungdom å ligge i skyttergravene på Flandern og «tygge piggtråd» som Churchill sa.

Simone Weil hadde en uvanlig evne til å identifisere seg med mennesker som hadde det vondt og vanskelig. Og hun hadde en uvanlig vilje til å ofre seg for andre, selv om offeret ikke var merkbart for andre enn henne selv. Simone var i fem-seksårsalderen under første verdenskrig. Hun fikk greie på at franske soldater i skyttergravene ikke hadde sukker. «Da skal ikke jeg heller spise sukker» bestemte hun.

Da jeg leste dette kom jeg i tanker om en guttunge som satt i München samtidig som Simone var i Paris. Klaus Mann, sønnen til «Trollmannen» Thomas Mann. Han prøver å fange inn det han husker av atmosfæren i Tyskland i 1914: Vaiende flagg, syngende soldater, Belgia blir fikset i en håndvending og Frankrike er naturligvis i ferd med å bryte sammen. Folk diskuterer hvilke land Keiseren kommer til å annektere. Frøken Betty lovet oss Kina og Afrika, som om det var snakk om leketøy.

Men krigen drar ut. Guttene kom ikke hjem til jul likevel. «Vår blendende Keiser, like kaprisiøs som heroisk, skjøv den endelige seier ut, sannsynligvis for å kunne beholde den morsomme stillingen som øverstkommanderende litt lenger. Det var litt ergerlig av hensyn til desserten, som var blitt strøket fra vår daglige spiseseddel. Vi hadde tappert funnet oss i forholdsregelen som et patriotisk offer av midlertidig art, men i lengden hadde mangelen på pudding og eplekake en ugunstig virkning på humøret.» (Klaus Mann: Vendepunktet, Oktober forlag,2001, s 43)

Simone Weils beslutning var mer enn et patriotisk offer viste det seg – om dette og mere til i ukens utgave av Studio Sokrates. Musikken finner dere i Studio Sokrates spilleliste i Spotify

ROSEMARY CLOONEY (1928-2002)er jazzartisten denne uken. Vi hører to innspillinger: Rosemary Clooney: 1. The Last Dance.(1986) 2. It Don’t Mean a Thing (if it Ain’t Got That Swing). (1956)

Kulturstrøm

  • Taylor Swift slår sin egen vinylsalg-rekord

    Taylor Swift solgte 700.000 eksemplarer av «Tortured Poets»-platen på bare tre dager fra fredag og ut helgen, melder Billboard.

    Det er ny rekord. Den gamle rekorden innehadde Swifts plate «1989 (Taylor's Version)», som ble sluppet i oktober i fjor og solgte 693.000 eksemplarer på sin første uke.

    (NTB)

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK