Før den flytende steinmassen kommer ut på overflaten av jorda, kaller vi den magma. Denne glovarme deigen eltes rundt under høyt trykk med høy temperatur og leter etter et sted der den kan presse seg ut. Når den lykkes med det, blir den fort kaldere og skifter samtidig navn til lava.
Mange typer lava
Dersom vi står ved en vulkan, så har vi det nok travelt med å komme oss unna. Men det finnes forskere som har tatt sjansen på å bli stående og undersøke lavaen. De har funnet ut at vi kan skille mellom forskjellige lavatyper.
En type lava kaller vi "basaltisk lava". Den vil ofte være tyntflytende og gi rolige utbrudd. Denne lavaen inneholder mye jern og magnesium.
En annen type heter "rhyolittisk lava". Den har mye mer silisum og vil være en seig, tyktflytende masse. Når denne lavatypen spruter ut, skjer det gjerne i form av eksplosive utbrudd. Da ser vi godt de enorme kreftene som ligger skjult i jorda.
En av grunnene til at det skjer en eksplosjon av lava, er at gasser blir løst inn i steinsmelta i dypet. Når magmaen kommer opp, blir det mindre trykk, og gassen utvider seg plutselig med stor kraft og slynger glødene stein utover.
Spring fort unna!
Modig forsker ved en vulkan.
Dersom man er i nærheten av et vulkanutbrudd, gjelder det å ta beina fatt i en fei! Ikke bare på grunn av farlige gasser og steiner
som daler ned fra himmelen, men også fordi lava kan bre seg raskt utover. Lavastrømmene kan nå hastigheter på opptil 100 km i timen der de flyter utover, men heldigvis rekker de vanligvis bare opp i noen få ti-talls meter i timen. Av og til blir det en flott, glatt overflate på lavaen som har rent utover, andre ganger blir det ruglete stabler av størknet stein.
Boble, boble, boble..
"Putelava" som størkner under vann.
Vulkaner oppstår også under vann. Det er nok derfor adskillige torsk som har blitt kokt uten å være i en gryte på et kjøkken. Lava som renner ut i vann får en karakterisk struktur med puter, og den kalles derfor "putelava".
Norske vulkaner
Vi som er så heldige å bo på det norske fastlandet, behøver ikke å være redd for at det plutselig skal bli en vulkan i gata der vi bor. På Jan Mayen derimot, skal man være litt mer forsiktig. Der finnes en ekte, aktiv norsk vulkan. Det er den nordligste vulkan som man vet om over havflaten på den Midtatlantiske rygg.
Toppen på vulkanen er nesten like høy som Galdhøpiggen. Du må klatre hele 2277 meter til værs for å kikke over kanten. Men om du skulle få et gløtt ned i krateret, så er det garantert verdt turen. Forskere som er eksperter på vulkaner omtaler krateret som en av den nordlige halvkules flotteste vulkankjegler. Krateret er hele 1,4 km bredt og 200-300 meter dypt og er bygget opp av den mørke lavabergarten basalt. SIden 1963 har det vært 5 utbrudd på Jan Mayen. Siste gangen det sprutet glødende lave utover, var i 1985.
Gled deg til søndag! Det blir en spennende sending med mye bulder og brak.
Ble sendt på Newton søndag 11. mai.