Hopp til innhold

Ikonisk Vietnam-bilde forsøkt stoppet flere ganger

Facebooks sletting av Nick Uts ikoniske bilde fra Vietnam-krigen vekker harme. I sin tid vurderte også Associated Press å sensurere bildet.

Napalmjenta Kim Phuc

MERKET AV NAPALM: Kim Phuc var ni år gammel da bildet ble tatt. Baksiden av kroppen hennes er dekket av brannsår etter at landsbyen hun bodde i ble bombet med napalm. Facebook har i den siste tiden fått kritikk for å slette bildet fra nettsamfunnet.

Foto: Nick Ut / Ap

Fotograf Huynh Cong "Nick" Ut

FOTOGRAFEN: Nick Ut fikk Pulitzer-prisen for bildet «The Terror of War» i 1973.

Foto: Na Son Nguyen / Ap

– Det var mye lyd og mye røyk. Boom, boom, boom. Hele tiden, forteller fotograf Nick Ut i et intervju med fotografinettstedet Peta Pixel.

8. juni 1972 havner Ut midt i tragedien, da amerikansk-allierte styrker slipper napalm-bomber over Trảng Bàng-området i Sør-Vietnam.

Pilotene tar feil av en gruppe sivile på flukt og soldtater fra Nord-Vietnam,

Det går mot slutten for USAs deltakelse i Vietnam-krigen. Ni år har gått siden de første amerikanske soldatene gikk i land i 1961, og landet er merket etter flere år med tung krigføring. I takt med at dødstallene øker, har det i Vesten vokst frem en sterk motstand mot den amerikanske krigføringen.

På landsbyveien blir Ut møtt av fortvilte mennesker som løper mot ham fra en landsby i brann. Blant dem er den ni år gamle jenta Kim Phuc.

Niåringen løper naken nedover veien med armene ut fra kroppen. Huden er merket av brannsår. Og hun roper:

– For varmt! For varmt, skriver Associated Press (AP).

Ut knipser, og fotografiet etser seg inn i historien.

Ville starte debatt

Da forfatter Tom Egeland tidligere i august publiserte Uts ikoniske bilde på Facebook var målet å starte en debatt om pressefotografiets betydning.

Etter kort tid ble bildet slettet fordi Facebook mener at det bryter med rettningslinjene om nakenhet.

Egeland publiserte på nytt, og igjen ble bildet slettet. Etterhvert ble forfatteren også utestengt fra nettsamfunnet, senest fredag 9. september.

Laster Twitter-innhold

Fredag brukte Aftenposten hele forsiden til å kritisere Facebook for slettingene.

Etter det økte omfanget av Facebook-kritikken, og statsminister Erna Solberg var blant dem som kastet seg inn i debatten.

Kritikken fikk også internasjonal oppmerksomhet, både The Guardian, Washington Post og CNN har plukket opp Aftenpostens forside.

Erna Solberg fikk et ikonisk Vietnam-fotografi sensurert av Facebook. Til NRK sier hun at hun reagerer på at Facebook gjør dette mot et innlegg som var en kritikk av deres sensurpraksis. Nå svarer statsministeren med å legge ut sladdede versjoner av en rekke historiske bilder.

Også AP vurderte sensur

Men Facebook er ikke de første som har vurdert å sensurere Vietnam-bildet.

I sin tid diskuterte også fotografiets eiere, nyhetsbyrået AP, om bildet burde stoppes på grunn av nakenhet.

I 1972 hadde nyhetsbyrået strenge regler mot å vise bilder av nakne personer, skriver AP. Men fotoredaktør Horst Faas fikk presset gjennom publisering, fordi han mente at nyhetsverdien måtte veie tyngst.

Et par dager senere kom bildet ut, og det sjokkerte verden.

– AP er stolte over bildet til Nick Ut, og anerkjenner dets historiske betydning, skriver Paul Colford, visepresident i AP i en epost til NRK.

– Fjerner et ikonisk fotografi

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum

RASER MOT FACEBOOK: Kjersti Løken Stavrum kaller ikke bildeslettingen for en vits.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, beskriver Facebooks sletting av bildet som en vits.

​– Dette er den moderne verdens kanskje mest ikoniske bilde, sier Stavrum.

Nettsamfunnets svar om at bildet slettes av hensyn til brukere verden over kaller hun verdiløs.

– De fjerner et ikonisk fotografi, som faktisk i sin tid avslørte amerikanske krigføring i Vietnam, sier Stavrum og legger til:

– De tåler ikke litt hud, men synes det er greit med våpen. Det viser hvor vilkårlig dette er. Det er veldig viktig å sette et kritisk søkelys på hvordan Facebook opererer.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober