Hopp til innhold

Ikke kult nok å synge på norsk?

Norge har et av de dårligste hjemmemarkedene for musikk i Europa.

Sveinung Sundli, Gåte, Norwegian Wood 2003

SANG PÅ NORSK: Gåte

Foto: Heiko Junge, Junge, Heiko

Til tross for at norske radiokanaler både i fjor og hittil i år har spilt mer norsk musikk, taper låter med norsk tekst spilletid på landets to største radiokanaler.

- Vi har en mulighet vi ikke bruker, mener Bendik Hofseth, om at norske artister foretrekker å synge på engelsk. Hofseth er styreleder i Norsk forening for komponister og tekstforfattere (NOPA).

Dårligere helhetsprodukt

Hofseth synes det er problematisk at mange heller synger på engelsk framfor norsk.

- Det er flere ting som er problematisk med det. Vi må jo anta at vi er bedre i norsk enn i engelsk. Det sier seg selv at vi har en nærhet til språket, det er identitetsmerke, og aller viktigst publikum ønsker det.

I følge Hofseth er det norske markedet spesielt, og et av de dårligste hjemmemarkedene i Europa.

-  Mindre land som Slovenia og Litauen er mye flinkere til å spille sin musikk i allmennkringkaster, og det gjør også at hjemmemarkedene er langt større enn i Norge.

Mens det norske hjemmemarkedet utgjør rundt 20 prosent, er det i følge Hofseth oppe i hele 60-70 prosent i modne, naturlig talentfulle land.

- Ikke kult nok

Behnam Farazollahi er presseansvarlig i by:Larm. Han tror at grunnen til at flere ikke synger på norsk, er at det ikke er kult nok.

- Det er mange som ikke har skjønt at publikum vil ha tekster på norsk.

Han mener dessuten at mange norsk-på-norsk artister, som for eksempel Kaizers Orchestra, ikke får samme mediehypen som norske engelskspråklige artister får. Det tror han bidrar til at rekrutteringen stopper opp fordi mange tror det vil være lettere å slå i gjennom på engelsk.

- Det er nok litt omvendt. Har du et godt produkt og synger på norsk, så vil det være lettere å skille seg ut.

Kritikk

by:Larm har allerede fått kritikk for at for at kun en av årets 40 artister synger på norsk.

- Vi har fått inn over 1000 demoer. Av disse sang 40 på norsk. Det er viktig for oss at artistene holder god kvalitet, og vi vurderte det til at kun et av bandene som synger på norsk, gjør det.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober