NRK Meny
Normal

Ikke krøll med Zohan! (4)

En komedie med Adam Sandler med konflikten mellom israelere og palestinere som bakteppe virker temmelig usannsynlig.

Adam Sandler som Zohan.
Foto: Walt Disney Studios Motion Pictures Norway

Men usannsynligheter står for fall, for ”Ikke krøll med Zohan!” er en komedie med Adam Sandler med konflikten mellom israelere og palestinere som bakteppe!

Dette kunne blitt så pinlig, så pinlig. Noen synes sikkert at det er det, også. Men jeg synes at filmen faktisk er veldig morsom! Den holder ikke like høyt nivå hele veien, men er så morsom så ofte at den anbefales til alle som liker å le av teit humor!

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Følger hemmelig drøm

Zohan Dvir (Adam Sandler) er Israels dyktigste anti-terrorist, men han er lei av krig, og fingerer sin egen død for å kunne rømme til New York og følge sin hemmelige drøm, nemlig å bli verdens beste frisør.

Men Zohan møter problemer med sine uvante metoder, og det blir ikke bedre når fiender fra fortiden dukker opp og truer New Yorks smeltedigel med å eksplodere.

Absurd heltebilde

Allerede i innledningen oppdaget jeg at dette kunne bli mer morsomt enn jeg hadde forventet. Sandler og regissør Dennis Dugan tegner et absurd heltebilde av Zohan, som er såpass over toppen innen vulgaritet at all motstand er nytteløs.

Og den videre utviklingen i historien går bare lenger og lenger. Noen vil nok synes enkelte episoder er direkte smakløse (og det er de, også) men jeg mener at man aldri kan gå for langt i denne typen komedie.

Fisk i rompa

Det er riktignok noen scener i denne filmen der selv jeg tenkte ”nei, dette blir for dumt”. Men samtidig er stemningen så fjærlett at det meste passerer, selv når Zohan putter en fisk inn i rompa, bruker hummus til alt, eller feier over oldemødre.

Og siden mange andre sekvenser er genuint morsomme, så blir ”Ikke krøll med Zohan” den mest vellykkede Adam Sandler-komedien siden ”Bryllupssangeren”.

Unnskyld!

Jeg har ikke hatt særlig mye til overs for Sandler-filmer som ”Happy Gilmore”, ”Billy Madison” eller ”I gode og onde dager - Chuck og Larry”.

Men med Zohan har han skapt en god figur som både Sacha Baron Coen og Mike Myers ville vært stolte av. Jeg er kanskje ikke direkte stolt av å ha ledd så mye av denne filmen, men jeg kan ikke noe for det.

Unnskyld, jeg er et barn!