Torsdag spilte amerikanske the Black Keys på bluesfestival for første gang under Notodden Bluesfestival. Dette selv om de har turnert i over ett år og har bluesen som grunnlag for sin musikk.
Klippet gress
The Black Keys er en duo bestående av gitarist og sanger Dan Auerbach og trommis Patrick Carney. De finansierte sin første plate ved å klippe gresset til folk og selge burgere. De reiste rundt i en kassevogn med to gressklippere i bagasjen og klippet gresset til eldre folk, samtidig som de holdt på å spille inn debuten ”The Big Come Up” i 2000.
Bandet signerte for plateselskapet Fat Possum som hovedsaklig er et bluesselskap, men insisterte på å ikke bli “listet” som et blues-band. Det var den eneste betingelsen de hadde for å bli signert.
I det hele tatt er bandet opptatt av ikke å bli satt i bås eller forbindes med noe som kan oppfattes å være ”mainstream”. Og de misliker også moderne opptaksteknologi. På deres siste album ”Thickfreakness” har de også gjort produksjonen helt på egenhånd i eget hjemmestudio.
Ikke som Mötley Crüe
- Vi ville at plata vår skulle høres så ”rå” og gammeldags ut som mulig. Derfor bruker vi enkelt utstyr. Vi ville ha full kontroll med hele produksjonen og ble svært fornøyd med det.
- Dersom man går inn i et eller annet stort studio risikerer man å komme ut igjen og høres ut som Mötley Crüe, ironiserer Patrick Carney som for øvrig forteller at han nylig var på fest med Crüe-trommis Tommy Lee.
Ikke det at Auerbach og Carney noensinne kan komme til å gjøre noe annet – i det hele tatt.
- Jeg er ubrukelig til noe som helst annet, bare spør familien min sier Auerbach lettere oppgitt men tydelig fornøyd med å likevel få holde på med akkurat det han liker best.
- Har aldri gjort det på noen annen måte
Guttene i Black Keys misliker alle sammenlikningene pressen gjør av dem med the White Stripes, siden de også er en duo.
- Duoer har vært her bestandig. Det er ikke noe nytt. Vi liker White Stripes, men å sammelikne oss med dem blir helt galt.
Ikke det at de av og til kunne likt å ha et helt band å lene seg på dersom de hadde en dårlig dag.
- Men trikset er å få det til å se ut som om man gjør feilene med vilje, ler Auerbach. Men vi har egentlig aldri gjort det på noen anne måte. Derfor er vi bare en duo. Det er egentlig helt tilfeldig.