Hopp til innhold

Ikke god nok i hjemlandet

Oscar-nominerte Susanne Bier er ikke funnet god nok til til danskenes Robert-pris. – Ikke overraskende, mener norsk kulturjournalist.

Golden Globe

Ulrich Thomsen spiller en far som ikke har helt kontroll over sønnen sin i Susanne Biers film.

Foto: VALERIE MACON / Afp

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Golden Globe Awards - Show

Susanne Bier under takketalen på Golden Globe Awards.

Foto: Paul Drinkwater / Ap
US-ENTERTAINMENT-OSCARS-NOMINATIONS

Filmen er også nominert til beste utenlandske film til årets Oscar-utdeling.

Foto: ROBYN BECK / Afp

Hun har vunnet Golden Globe og er nominert til Oscar for beste utenlandske film. Susanne Bier er i vinden for tiden, i alle fall i utlandet.

I hjemlandet Danmark går det noe mer trått. Juryen bak Robert-prisen, som blir utgitt av Danmarks Film Akademi, mener den prisbelønte filmen «I en bedre verden» ikke er god nok til engang å bli nominert i klassen «årets film».

Ingen respekt

Det får filmens produsent, Peter Aalbæk Jensen, til å tenne på alle plugger.

– Jeg har ingen respekt for dem. Det er en gjeng med latterlige, undervuderende mennesker, som beviser egen ufullkommenhet med en nedverdigelse av de virkelige talentenes arbeid, sier Jensen til danske B.T.

Produsenten er ikke bare sint på juryen, han vil gjerne kvitte seg med de statuettene han og firmaet allerede har fått.

– Det finnes vel en kasse med Robert-statuetter som ingen gidder å hente. Så lite har vi til overs for dem. De har jo ikke sett filmene før de bestemmer seg for hvem som skal nomineres. Det vet jeg, sier produsenten til avisen.

Avviser anklagene

– Vås, lyder kommentaren fra skuespiller og produsent Peter Reichhardt.

Han sitter i juryen til Robert-prisen, som har nøyd seg med å nominere filmen i kategorien «beste regi» og «beste manus».

– Så når Aalbæk Jensen går ut og sier at vi ikke har sett filmene, så er det tull, sier Reichhardt.

– Vi har valgt ut filmer som er revolusjonerende og annerledes i sitt uttrykk. I en bedre verden er en god film, men vi har sett den type filmer før, forklarer dansken.

Forstår avgjørelsen

De som faktisk er nominert i kategorien årets film er følgende: «Alting bliver godt igjen» av Christoffer Boe, «Broderskab» av Nicolo Donato, «R» av Tobias Lindholm og Michael Noer, «Sandheden om mænd» av Nikolaj Arcel og Thomas Vinterbergs «Submarino».

– «Broderskap» er en ganske utradisjonell kjærlighetshistorie, om homofil kjærlighet i nazimiljøet. «R» er en intens fengselsfilm, som er rå og dyster. «Submarino» har allerede vunnet Nordisk Råds filmpris. Jeg er i grunnen ikke så overrasket over at «I en bedre verden» ikke er nominert her, sier Klassekampens Guri Kulås til NRK.no.

Hun støtter Peter Reichhardt, som mener «I en bedre verden» blir for tradisjonell.

– Det er ulike filmsyn i Danmark også. Bier er nok bittelitt svulstig, men det er sånn amerikanerne liker det, sier Kulås.

– Ville de andre filmene gjort det bra i USA?

– Det er veldig vanskelig å svare på. «Broderskap» er helt opplagt en kontroversiell film i USA. «R» har nok et potensial blant amerikanerne, men den er nok dystrere enn de liker det. Og det er nettopp derfor Susanne Bier har gjort suksess, for amerikanerne liker det, avslutter journalisten.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober