Albumet ”Hokahey” skulle egentlig bli gitt ut i slutten av mars, men er blitt utsatt (Krigen stanser plateslipp) på grunn av platas tittel som på indiansk betyr ”dette er en fin dag å dø på”.
- Jeg mener som låtskriver at det er viktig å si en del ting om det samfunnet man lever i de tingene som angår oss alle. Og det vil jeg svært gjerne få gjøre på fritt grunnlag. Jeg er ikke så veldig glad i det offentlige rom i Norge. Man skal ikke si så mye før man blir puttet i den eller den båsen. Jeg ser på det å være artist eller låtskriver som en mulighet til å være fri. Jeg vil gjøre låtene og tekstene mine uten at noen for eksempel skal slå politisk mynt på det.
- Hvordan kom begrepet til?
Vestlandsfanden er spente på om det er noen som husker dem. Foto: Vestlandsfanden.no.
- For første gang har vi laget en plate med en tittel som var klar før plata. Det er et gammelt indiansk uttrykk som betyr ”dette er en fin dag å dø på”. Dette sa indianerne når de gikk til krig mot general Custer på Wounded Knee.. Jeg syns at dette uttrykket på mange måter er finere og varmere enn for eksempel den litt kjedelige ”grip dagen”, sier Reidar Brendeland fra Vestlandsfanden til Musikknytt i NRK P1.
Spilte inn i Danmark
- Det er litt den samme tankegangen, men den indianske kulturen har jo en litt annen måte å se ting på. Og har man vært på landeveien med et band i 24 år ser man nok ting litt annerledes. Da passer det ganske godt å starte hver dag med ”Hokahey”.
Vestlandsfandens nye album er spilt inn i det danske studioet Puk. De har tidligere hatt besøk av storheter som Elton John, George Michael og Gary Moore. Men studioet ligger ikke i København, men i landlige omgivelser midt ute i en åker.
- Det er for det første et veldig bra studio å jobbe i og det er jo blitt brukt av veldig mye forskjellig folk. Jeg fikk tipset fra Bjørn Eidsvåg, som hadde vært der nede og tipset meg om studioet. Du får fred og mulighet til å konsentrere deg om musikken og være fokuser på den.
Vestlandsfanden har på ”Hokahey” brukt en produsent som i utgangspunktet høres litt merkelig ut for bandet. Det er mannen bak Maria Mena, Arvid Solvang. Nå holder han på med plate nummer to for henne.
Tidligere medlem
- I utgangspunktet høres jo det litt merkelig ut, men han har sin bakgrunn i Vestlandsfanden. Han startet som ung gutt i bandet vårt som gitarist. Han jobbet med oss på scenen i fem-seks år. Litt av problemet for oss, om vi skal snakke om at det har vært noe problem, er at vi ikke har fått det til å låte på plate som det gjør live. Vi er et konsertband med veldig mye trøkk, men det har vi ikke klart å formidle i like stor grad på plate. Dette er mye mer ”up to date” på den nye plata.
Vestlandsfanden kjørte i en fjellvegg med turnébussen utenfor Lillehammer i 2001, men hadde englevakt da ingen ble alvorlig fysisk skadet. Allerede fredagen etter var de på scenen igjen. Men på grunn av ulykken ble de satt tilbake, og er nå spente på om noen husker dem når de gir ut plate nummer 11.
- Vi knuste buss og anlegg så til de grader at vi tapte en mengde med tid som skulle brukes til denne prosessen når vi skulle komme videre etter plate nummer 10 som var en oppsummerende plate. Så når vi nå er i markedet med ny plate vet vi faktisk ikke om det er noen som husker oss. Det kan godt tenkes at ingen kjøper den, engang.