Filmanmeldelse ved Helen de Bellis
Nordkraft er ikke en film for de aller sarteste sjelene. Dette er en rå historie om forvillete og fortvilte skjebner fra stoffmiljøet i Danmark. En historie om et knippe unge mennesker som er på vei rett ned til sin egen undergang.
Filmen er basert på en roman av Jacob Ejersbo, til regi av Ole Christian Madsen (kjent fra flere danske TV-serier og spillefilmen ”Pizza King”) som kryssklipper seg fram mellom tre hovedpersoner som forteller sine historier.
Tre skjebner
Maria er pusherfrue – hun serverer for hasjkundene til kjæresten og smugler dop klistret på kroppen. Kjæresten har røyket seg ned i et stort, svart apatisk hull hvor til og med bikkjene er blitt narkomane.
Så er det sjømannen Allen, med brannskader i ansiktet og fortid som kokainlanger. Han prøver å stake ut en ny kurs – men fortiden tynger.
Endelig har vi Steso, en intellektuell og belest mann som påstår at det er dopen som holder liv i ham. Han ruser seg på alt fra LSD og heroin til rohypnol og C-vitaminer.
Felles for disse tre er at de alle jakter på kjærligheten og et meningsfylt liv.
Drama med humor
Det kan høres ut som om ”Nordkraft” er et traurig elendighetsdrama, men historien serveres med en god porsjon humor. Synd bare at replikkene noen ganger tipper over i banaliteter og pseudofilosofi.
Filmens styrke ligger i det visuelle, i mye lekker filming, lyssetting og stemningsskapende farger. Historien filmes kjapt og fragmentarisk avløst av mer dvelende scener, slik at tema og filmstil passer ypperlig sammen. En gjeng unge og debuterende skuespiller gjør en forbløffende overbevisende innsats og bidrar til at "Nordkraft" blir en positiv opplevelse.
4 stjerner