Hopp til innhold

Ikke eldst likevel

For få dager siden viste Nasjonalbiblioteket stolt fram sin siste ervervelse; Nürnbergkrøniken fra 1493, med det man trodde var den første trykte omtalen av Norge. Men så dukket det opp en enda eldre bok.

Nürnberg-krøniken fra 1493
Foto: Espen Eggen / NRK

1,4 millioner kroner kostet det å få den over 500 år gamle Nürnbergkrøniken på plass blant bibliotekets klenodier.

Tok feil

Det var en stolt kulturminister Trond Giske som beundret Nasjonalbibliotekets nyeste klenodium sist mandag.

- Det som er spesielt fantastisk, er at dette er den boka som omtaler Norge for første gang. Det er jo nettopp den boka vi bør ha.

Men der tok både kulturministeren og Nasjonalbiblioteket feil. 

Ti år eldre

For plutselig dukket boka "Bartholomeus Anglicus" opp. Den ble trykket i 1483, og inneholder også en artikkel om Norge. Dermed danker den ut den ti år eldre Nürnbergkrøniken - som ikke ble trykket før i 1493.

Det var Cappelens Antikvariat som omsatte boka for seks år siden, og Kamilla Akselsen kan fortelle at verket er en typisk og populær litterær representant for sin tid. 

- Det er et slags leksikon som omhandler hele universet; Gud, englene, stjernene, elementene, menneskers sykdommer, urter, planter - alt mulig.

Og innimellom alt dette finnes det altså også en liten artikkel om Norge. 

Visste ikke om boka

Dermed fikk Nasjonalbibliotekets bokhistoriker Espen Karlsen seg en aldri så liten overraskelse, selv om han visste at det kunne være mulig.

- Jeg var ikke klar over at denne boken fantes, nei. Men jeg vil jo si at omtalen i vår bok er mer omfattende og inneholder mye mer substansiell informasjon.

Han har imidlertid tatt en kikk på "Bartholomeus Anglicus" og hva som står skrevet i den om Norge og nordmenn.

 - Vi er høye og lyse, fysisk sterke, sunne og lever av jakt og fiske fordi det er for kaldt til at kornet kan gro, og så driver vi med en del piratvirksomhet - på latin kan vikinger kalles pirater i mange tekster.

Flere overraskelser på lur?

Og i følge Kamilla Akselsen på Cappellens antikvariat, er det slett ikke sikkert at historien slutter her.

- Når det gjelder den første trykte bok der Norge er nevnt, så tror jeg ikke nødvendigvis det siste ordet er sagt. Det kan stadig dukke opp bøker som verken jeg eller Nasjonalbiblioteket har hørt om.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober