Stykket handler om nazisten og torturisten Henry Oliver Rinnan, og Sandberg mener at stykket bør stoppes av hensyn til Rinnans familie. Dette kan ikke Trøndelag teater legge vekt på, sier medieprofessor Hans Fredrik Dahl.
- Det er ikke slik i Norge at stortingsrepresentanter har noe med teaterrepertoarer å gjøre i sin autoritative forstand. En gang i 1930 årene så diskuterte stortinget en teaterproduksjon: Over Guds grønne enger, og da gjorde Nasjonalforsamlingen seg til latter og skam i sitt forsøk på å blande seg inn i teaterets liv.
Sterkere som teater
Det er skrevet en rekke bøker og laget en stor fjernsynsserie om nazisten Henry Oliver Rinnan. Men det er altså først når historien om Rinnan skal bli teater at folk reagerer. Det må ses på som en triumf for teatret, sier Dahl.
- Ja , for alle andre medier har kunnet behandlet Rinnan, bare teateret skal ikke gjøre det. Man forstår jo hvorfor. Det er en slags liten grense her fordi man ikler historiske skikkelser kjøtt og blod, fremstiller dem som personer i nærvær av publikum. Det er jo på sett og vis påtrengende.
Lovlig å ytre seg
Hans Fredrik Dahl mener at Per Sandbergs medfølelse for familien til Henry Oliver Rinnan også kan være relevant. Hvis teaterstykket skal vises i lokalmiljøene i Trøndelag kan forholdene bli for tette. Hans Fredrik Dahl mener at Per Sandberg har sin fulle rett til å ytre seg om stykket bør settes opp eller ikke. Men han kan ikke forvente å bli tillagt særlig vekt, sier han.
- Velkommen som meningsytrer, men det får være det.
Av Ole Jan Larsen
Kulturnytt, Nrk P2, 23.oktober 2001
Bearbeidet for nett av Ingrid Braate