Hopp til innhold

På Ikea jobber en person på fulltid med å navngi nye produkter - nå får de språkpris

Stolen «Frode», gardinen «Dagny» eller juletreet «Fejka». Ikea er godt kjent for å navngi sine produkter. Nå får de Nordens språkpris for arbeidet sitt.

SWEDEN-PEOPLE-IKEA-BUSINESS-FURNITURE

Ikea har over 400 varehus i hele verden, og vinner pris blant annet fordi de bringer nordiske navn og uttrykk utenlands.

Foto: JONATHAN NACKSTRAND / Afp

Nordens språkpris deles ut av foreningen Norden hvert år. Prisen gis til en person eller organisasjon som på en god måte bidrar til å styrke den nordiske språkforståelsen.

I år går prisen til Ikea, for deres arbeid med å gjøre nordiske ord og nordisk kultur kjent over hele verden, ifølge foreningen.

– Ikea handler ikke bare om språk, men også om nordisk design, kulturuttrykk og møbeldesign. Prisen kombinerer både språk, og en anerkjennelse av nordisk kultur og design, sier Leif Holst Jensen, nestleder i foreningen Norden.

Ikke tilfeldige navn

«På samtlige Ikea-varehus serveres i dag skandinaviske spesialiteter i restauranten, skilt med «tack» og «hej då» møter kundene og møbelnavnene oversettes ikke. Dermed lærer også vi i Norden at det heter lingon, godis og glass, sovdags, tupplur og gäspa på svensk», står det i juryens begrunnelse.

Kristian Willanger

Kristian Willanger, fungerende kommunikasjonssjef i Ikea Norge, sier det er flest positive reaksjoner når folk får navnet sitt på et produkt.

Foto: Kristine Sterud / NRK

Fungerende kommunikasjonssjef i Ikea Norge, Kristian Willanger, sier det er system i hva slags navn de forskjellige produktene får. Alle kunstige planter heter for eksempel noe med «Fejka», og alle barneprodukter heter noe med «Duktig».

– Det er for at barn skal bli «duktige», og oppleve mestringsfølelse når de leker med lekene, sier Willanger.

Alle stoler får nordiske guttenavn, tekstiler får jentenavn, og alle senger får stedsnavn fra Norge.

– Det er jo alltid morsomt å kunne si at amerikanere og kinesere blir unnfanget i for eksempel «Trysil» eller «Vågå», sier Willanger.

Han sier de unngår etternavn, eller navn som betyr noe annet på andre språk. For tiden er det en person som jobber på fulltid med å gi navn til nye produkter.

Ikke alle er like fornøyde om de får navnet sitt på en dørmatte, men Willanger sier det er mest positive reaksjoner.

Legger vekt på enkelt språk

Nordens språkpris er delt ut de siste syv årene. I fjor vant TV-serien SKAM, mens Fredrik Skavlan fikk den første prisen i 2010.

I år er første gang prisen gis til en bedrift.

Leif Holst Jensen

Leif Holst Jensen i Foreningen Norden.

Foto: Kristine Sterud / NRK

– Vi søker etter kandidater som favner hele norden, og som favner det nordiske språket, sier Holst Jensen.

Willanger sier det er Ikea-grunnlegger Ingvar Kamprads vanskeligheter med store tallrekker og artikkelnumre, som er grunnen til at de i sin tid startet med navn på produktene.

Kamprad selv sier han er takknemlig for prisen.

– På Ikea legger vi stor vekt på å markedsføre det unike ved skandinavisk kultur og våre skandinaviske verdier. Og siden jeg har slitt med dysleksi hele livet, forstår jeg godt hvor viktig språk er, kanskje bedre enn de fleste, sier Kamprad.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober