Dette er Mettes begrunnelse:
Jeg ønsker meg Beatles-låta "If I fell" som ukens utvalgte. Kanskje ikke den beste de har gitt ut, men allikevel.
Grunnen til dette ønsket er minner fra midten av 70-tallet. 70-tallet var tiåret hvor vi slapp å bevise noe som helst. Sekstiåtterne hadde gjort opp for flere generasjoner i sin kamp for kjærlighet og fred. Åttitallet var orange stå-hår og kjetting - protest - protest, men mot hva? Vi som var unge på 70-tallet kunne surfe igjennom tilværelsen, låne litt musikk fra tidligere generasjoner, synge protestviser som var utgått på dato og forelske oss i de tøffeste gutta med 750 japsesykkel (det var da de kom vet dere, de virkelig tunge MC-ene).
Min venninne hadde tilgang til søsterens meterhøye single-bunke. Det var flust med The Beatles A- og B-sider her. Denne singlen ble spilt i hjel i forbindelse med flere kapitler kjærlighetssorg. Jeg har ennå ikke funnet en låt som egner seg bedre til å pleie en hjertebist med, og sorgen kan tynes ut i det uendelige. Fy søren som vi grein!!
Kan ikke huske hvordan typene som forårsaket denne tilstanden så ut, men "If I fell" vekker minner om en herlig tid uten de alt for store bekymringene på midten av 70-tallet.
Hilsen Mette Tonning Sørensen, Stavanger
(en venninne så midt i 40-årene som det går an å komme).