Hedda Gabler av Henrik Ibsen
Gjestespill fra Schaubühne i Berlin
Regi Thomas Ostermeier
Hedda kjeder seg og leker med pistolen. Foto A. Declair
Hedda har alltid virket svært kald, og selvmordet hennes ikke helt forklarlig. I denne oppsetningen av T. Ostermeier gir Katharina Schüttler oss en nyansert Hedda som er til å tro på. En spinkel kvinne som har gjort en uopprettelig feil. Hun valgte penger og det hun trodde var en trygg fremtid, fremfor kjærlighet. Når hun har inspirert gammelkjæresten til selvmord og ødelagt hans bokmanus fordi det truer karrieren til ektemannen, oppdager hun at hun er blitt usynlig i sitt eget hjem. Dessuten er hun prisgitt husvennen Bracks velvilje og sekslyst. Da går hun til pistolen........
Gir tanken tid
For to år siden besøkte Ostermeier Ibsenfestivalen med en ganske heftig utgave av «Et dukkehjem». Med «Hedda» er han befriende reflektert. Han gir skuespillerne rom og tid til å la tanken sette seg i kroppen før replikkene uttales. Det gir handlingen troverdighet. Lars Eidinger er ingen forstokket Jørgen Tesman, men en litt naiv akademiker. Kay Bartholomäus Schulzes Eilert Løvborg er først lett arrogant, men bryter sammen når han har mistet boken og sviktet sine mål.
Hedda (Katharina Schüttler)og Eilert (Kay Bartholomäus Schulze):"Du var da glad i meg en gang?" Foto A.D.
Vår tid
Selv om Ibsen skrev stykket i 1890, har Ostermeier skapt en historie i vår tid med mesteparten av Ibsens tekst. De ideologiske strømningene på Ibsens tid (Nietzsche) sa bl.annet at man skulle være aristokratisk radikal og ikke ha en smålige slavemoral (som Hedda når hun er misunnelig) eller bedrive antikvarisk historieforskning (som Tesman). Ibsen så Løvborg som en bohem. Hos Ostermeiers Løvborg er det kanskje i større grad «fylla som har skylda», enn det at han er fremtidens menneske. Og dagens Hedda bommer på rådende verdier. Naturligvis betyr kostymer og utstyr mye. Lille tante Julle har naturligvis caps og langbukser; historiker Jørgen Tesman sitter stadig med sin grå laptop og Eilert Løvborg bringer sin nye bok i en tilsvarende bærbar PC.
Film noir
Scenen til Jan Pappelbaum viser en middelklasse-villa i kalde farger. Spillet foregår på begge sider av en lang skyvedør av glass mellom hus og terrasse, som regnet strømmer nedover. I kveldslyset gir scenen en klar film noir-effekt. Via skråspeil i taket, dreiescene, video av husfasaden og Eilert Løvborg på fylla, tar forestillingen oss med utenfor scenerommet. Bildene gir assosiasjoner til «grønne» strøk som Frogner eller Homansbyen i Oslo. Innslag av moderne populærmusikk fyller ut bildet.
Kulturbeitet i P2, onsdag 6. september 2006
Schaubühne. Mer om Hedda Gabler.
Lenker