NRK Meny
Normal

Ibsen som sitcom

For mange virkemidler på litt for kort tid gjør «John Gabriel Borkman» på Teater Ibsen til en ufullstendig opplevelse.

Ingar Helge Gimle og Jan Ø. Wiig

Ingar Helge Gimle og Jan Ø. Wiig fra «John Gabriel Borkman».

Foto: Pressebilde

Til sin første egenproduksjon i nye lokaler hadde Teater Ibsen valgt seg «John Gabriel Borkman».

Regissør og kunstnerisk leder Anders T. Andersen lovte en annerledes og tragikomisk forestilling.

Det ble det også – men med litt for mange virkemidler på litt for kort tid ble det en ufullstendig teateropplevelse.

Omfattende

«John Gabriel Borkman» er et omfattende skuespill, og blant de siste Ibsen skrev.

Det er et stykke med banksjef Borkmans karriere, økonomiske utroskap og fall som bakteppe, men selve handlingen foregår flere år etter at Borkman har sonet sin fengselsstraff.

Byrden hans fall har lagt og legger på andre får følger, ikke minst for neste generasjon, som dras mellom forventning, ansvar og frihetstrang.

Bevegelig

En og en halv time er kort tid til å fortelle denne historien. Det går, men man må gjøre store tekstlige endringer. Det går også, på Teater Ibsen er det vesentligste med.

Forestillingen har tempo og driv, og settingen er spennende: Fru Gunhild Borkman lever i et slitent rom i et slitent hus med slitne møbler og med hauger av klær på gulvet. I siderommet befinner John Gabriel Borkman seg. Veggen mellom rommene er bevegelig – et moment som kunne vært brukt mer, det fungerer overraskende og fint.

Herr og fru Borkman har ikke snakket sammen på årevis. I hvert sitt rom sitter de og venter på oppreisning – kanskje også på hevn.

Umotivert

Sylvia Salvesen

Per Manings videokunst er et bærende element i «John Gabriel Borkman». Her Sylvia Salvesen som fru Gunhild Borkman.

Foto: Pressebilde

Jan Ø. Wiig og Kari Onstad

Jan Ø. Wiig og Kari Onstad fra «John Gabriel Borkman».

Foto: Pressebilde

I forhold til alle valgene som er gjort, blir en og en halv time likevel knapt med tid til å bruke og utvikle alle virkemidlene som er valgt i forestillingen: Per Manings videokunst, Gertrude Steins tekster, livemusikken, bruddene og de tragikomiske virkemidlene.

Liten tid å bruke på dem forringer ikke nødvendigvis Ibsens tekst, men oppsetningen mister dybde.

Det igjen gjør at slutten blir umotivert – Borkmans valg om å gå ut i vinternatten for ikke å vende tilbake kommer som en plutselig overraskelse. Det ble for mye som hendte på for kort tid.

Trekkplaster

Sylvia Salvesen som fru Borkman og Kari Onstad som hennes tvillingsøster Ella Rentheim leverer varene i denne forestillingen.

I samspillet dem imellom sitter replikkene tett og godt – det gjør de i mange av scenene med to skuespillere. Andersen er god på personregi. At han velger å bruke Mia Gundersen Lelïenhof i rollen som Fanny Wilton er derfor overraskende – for i denne oppsetningen blir hun det svakeste leddet.

Scenespråket, både i bevegelse og stemmebruk, kommer til kort i forhold til resten av ensemblet, og en ung skuespiller som Thea Borring Lande (Frida Foldal) skaper i mye større grad dybde og temperament hos sin karakter.

Trekkplaster-tankegangen gjør noen ganger både regissør og den aktuelle skuespilleren en bjørnetjeneste.

Sitcom

Det tragikomiske er aldri langt unna i Anders T. Andersens oppsetninger. Som regel ikke et dårlig valg – humor letter og setter ofte kjente problemstillinger i perspektiv.

Denne gangen er det mindre vellykket i forhold til Ibsens tekst. Publikum ler, men sitcom-spill gir ingen dybde i «John Gabriel Borkman».

Det gjør tekstene til Gertrude Stein – men de kunne gjerne fått enda større rom. Andersen innleder med en tekst, men det den representerer blekner på veien. Selv om det hentes frem igjen mot slutten, tar det tid å omstille seg.

Utfordre

Men mange av virkemidlene er fine! Mange av bruddene er gode, og Andersen skaper en interessant stemning rundt fru Borkman. Borring Landes fiolinspill og den bevegelige veggen fungerer godt, og replikkene sitter innimellom som skudd.

Det er lett å tenke på Ibsen som alvorlig – og den tankegangen er det godt noen utfordrer teaterpublikummet på. Det kunne Andersen med fordel fått tid og rom til å utvikle.

For slik det er nå, oppleves det som om forestillingen ikke helt vet hva den vil.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Sylvia Salvesen og Kari Onstad

Sylvia Salvesen og Kari Onstad i rollene som fru Gunhild Borkman og Gunhilds tvillingsøster frøken Ella Rentheim.

Foto: Pressebilde