Spørsmål:
Vi har et kjempeproblem som det ikke snakkes mye om, hvorfor er det slik?
Iberia-skogssnilen er et stort problem i Norge som i store deler av Europa, men hvorfor gjøres det så lite fra offentlig hold for å bekjempe snilen? Hvis det gjøres noe så burde vi informeres om dette.
Hva gjøres i Europa forøvrig?
Vi avspises med kjerringråd om håndplukking av sniler, snilefeller, strømidler og allverdens amatørideer. Dette er på lang sikt lite verd og vil ikke gjøre at vi vinner krigen. Snilen er på stadig fremmars. Om 10 eller 20 år er det kanskje ikke bryet verd å dyrke sin hage.
Hvis vi sammenlikner med hva som gjøres for å bekjempe lakselusa så gjøres det ikke noe for å bekjempe snilene. Konskvensene av at snilen blir utbredt over nesten hele landet burde være av nasjonal interesse, skadene vil være mye større en de av lakselus. Det forundrer meg derfor at selv ikke bønder slåss mot snilen, se snakker i hvert fall ikke om det.
Personlig mistenker jeg bønder og grønnsakdyrkere for å sprøyte i stor stil, men de tier sannsynligvis stille om dette på grunn av den negative effekten en slik omfattende sprøyting vil ha blant forbrukerne.
Gjør Norsk Hageselskap noe?
Det er mulig at mine antakelser er feilaktige, men vi trenger alle professionell informasjon om dette problemet. Bare det å begynne å snakke om det kan være en god begynnelse.
Vennlig hilsen Svein Evant, Drammen
Svar:
Hei Steinar
Du peker på et svært problem som antagelig kommer til å bli enda større. Jeg kan ikke svare deg på hvorfor offentlige myndigheter ikke gjør mer med problemet ennd et de gjør. Imidlertid viser noen års erfaring at omfattende sykdommer og skadedyrangrep i Norge først får det offentliges oppmerksomhet dersom det truer vesentlige økonomiske interesser. Barkebilleangrep i granskogen på 80-tallet er et godt eksempel på myndighetens raske reaksjonsevne. Manglende tiltak mot almesyke er et utmerket eksempel på det motsatte.
Jeg tror ikke som deg at iberiaskogsneglen vil rive ned grunnlaget for å dyrke hager i Norge. Jeg tror at omfanget av angrepet fra dem med tiden vil bli redusert. Jeg begrunner dette standpunktet med at når populasjoner av nyankomne skadedyr, eller for den saks skyld hva som helst av store, agressive kulturer øker, vil det på et eller annet tidspunkt oppstå et eller annet virus, en bakterie, sopp eller andre arter som vil angripe populasjonen. En rendyrka granskog er mer utsatt for sykdommer enn blandingsskog, akkurat som en bøling kyr på et lite område blir lettere smittet og syke av sykdommer enn om de grasser spredd ut over et stor område sammen med flere beitende arter. Naturen er konstruert slik. Jo mer det blir av en art et sted, jo mer utsatt for sykdommer blir den. Jeg er ganske sikker på at iberiaskogsneglen på et eller annet tidspunkt i ganske nær fremtid vil desimeres. Det fæle er alt den finner på i mellomtiden
Jeg har lenge stusset over hvorfor jeg ikke har store angrep av iberiaskogsnegle i min hage, selv om jeg finner dem over alt i nabolaget. Jeg har også stusset over hvorfor ikke angrepene av sneglene har skadet mer av vegetasjonen langs de elveleiene jeg fisker ved, og stadig vekk finner store mengder iberiaskogsnegle. Jeg tror, og understreker at det er det jeg gjør, at forklaringen er relativt enkel:
Min hage ligger nær til en svært variert skog som nærmeste nabo, nesten like variert som skogsmiljøet langs en elv. Jeg tror at iberiaskogsneglen møter flere naturlige fiender og problemer med tilvekst i et slikt miljø enn i en hage renset ren for alt annet enn kulturplanter. Hagen min består av omtrent like deler urørt natur, og svært organiserte områder med kulturplanter. Jeg undrer meg ofte på om det nettopp er denne blandingen som gjør at hagen sjeldent utsettes for grove angrep av skadegjørere.
Jeg tror ikke alle yrkesdyrkere pøser på med gift for å kvitte seg med problemet. Til det er næringen alt for utsatt og kontrollert. Det finnes med sikkerhet svin i den skogen også, men jeg tror ikke det er flertallet.
For så å gi deg det brutale svaret: Det finnes ingen vidundermidler mot iberiaskogsnegle. Planteforsk igangsatte et fireårig prosjekt i 2005 for å finne ut av spreding, krysning med den svarte skogsneglen, mulige tiltak og så videre. Tiden vil vise hva resultatet blir. For øvrig kan du bruke ukesvis på internett på søkeordet iberiaskogsengle. Jeg er enig med deg i at mye som står der er pølsevev.
Tor Smaaland
