Laster Giphy-innhold

I natt var det kanskje siste gang du stilte klokka fram

Ned en trapp, gjennom en korridor, bak en tung dør – ligger Norges tidslaboratorium. Her har de aldri stilt frem mot sommertid.

– Velkommen til ferskvareavdelingen! Visste du at tiden går ut på dato idet den er levert?

Harald Hauglin, en mann med rutete skjorte og firkantede briller, åpner døren til tidslaboratoriet på Kjeller.

Vi hadde forventet et rom fullt av store, gamle klokker, tikkende sekundvisere, bestefar-ur omringet av brunt treverk.

I stedet blir vi møtt av metallbokser i ulike størrelser, stasjonert i hyller med uendelige ledninger på kryss og tvers. Røde, digitale tall viser at tiden går fremover.

– Her inne skal luftfuktigheten ligge så nær 45 prosent som mulig. Klokkene påvirkes av temperatur og luftfuktighet, forteller Hauglin.

Omgitt av grå datamaskiner og fire atomklokker, som forvekslings vis ser nokså like ut datamaskinene, blir den norske tiden målt, avvik notert og millisekunder regulert.

Harald Hauglin

Er sjefsingeniør og fagansvarlig for tid og frekvens i Justervesenet, et direktorat som ligger under Nærings- og fiskeridepartementet.

Her passer de på at samfunnet måles riktig – at en liter er en liter, en meter er en meter og at tiden er korrekt.

Hauglin er med andre ord sjef for norsk tid.

Hva er tid?

- Det er et stort filosofisk spørsmål man kan vie et liv til å besvare. Det korte svaret er at tid er en fysisk størrelse som kan måles på en klokke. Og hva er en klokke? Det er noe som er bygget med en fast takt, teller tikkene og viser dem frem som tid. Du får nok ikke noe filosofisk svar fra meg på dette.

I en kjeller på Kjeller bidrar Norge med klokkemålinger til resten av verden – som igjen bidrar til å bestemme verdens tid, altså UTC – eller universell tid.

Dette er en tidssone som aldri endres til sommertid, og som baseres på atomur fra rundt om i hele verden. Kravet er at ingen av atomurene får angi tiden med mer enn 30 milliarddels sekund feil per døgn.

– Egentlig liker vi ikke å snakke om nøyaktighet her, men om usikkerhet. Det er viktigere å gjøre rede for usikkerheten. Tid krever systemer og at vi kan si noe om størrelsen på feilkilder. Av alle måleenheter, er det tiden vi klarer å måle mest nøyaktig, sier Hauglin.

Han beveger seg raskt rundt i det lille rommet, retter opp brillene på nesen og følger de røde tallene med blikket. Hauglins verste frykt er at en av klokkene skal stoppe uten at han merker det

– Da blir alt surr.

Fire atomur sørger for at de norske klokkene går som de skal.

Han mimrer tilbake til det årlige møtet for alle europeiske tidssjefer. Så mange mennesker samlet i ett rom med samme engasjement for korrekt tid.

Tidssjefen smiler.

– Mange har armbåndsur som gir et lite pip for hver time, og man sitter i et konferanserom med stort klokkedisplay synkronisert mot atomklokker. Den følelsen man får når pipene kommer helt samtidig, det er følelsen av velvære, sier Hauglin og lukker øynene.

spor tapt tid

TAPT TID: – All tid som har vært er jo tapt, sier Harald Hauglin.

Foto: Tiril Mettesdatter Solvang / NRK

De mest nøyaktige klokkene i verden går ett sekund feil i løpet av en million år. Hauglin viser et kart over hele verdens tid og hvor den måles. Han snakker fort, det er så mye å si, og tiden er tross alt knapp.

– Jeg føler jeg har dårlig tid. Jobben min varer uendelig. Jeg liker å ha god tid eller å være presis.

I en brun pappeske i en hylle over noen digitale dingser, står det «spor av tapt tid» med store, svarte bokstaver. Oppi ligger ark med grafer tegnet med røde og blå linjer – de viser tidsavvik.

Er det der tapt tid?

– Det er utdatert tid. All tid som har vært, er jo tapt.

– Sommertiden viser at vi er tidsslaver

Tidstyv, tidsfordriv, tidsnok, tidløshet, sommertid og normaltid. Det er ikke mangel på hverken bekymringer eller ord knyttet til tid.

Og hver eneste vår melder det samme spørsmålet seg: «Hvilken vei skal klokken stilles?»

En grei huskeregel er at klokken alltid skal stilles mot nærmeste sommer. Men det egentlige spørsmålet er kanskje – hvorfor stiller vi klokken?

– Før i tiden var strøm og gass til oppvarming og belysning veldig dyrt. For å spare ressurser satt staten inn en endring i tid ut fra når det var mest dagslys. Dette var for at befolkningen skulle bruke minst mulig energi, forteller Hauglin.

I Norge har vi hatt sommertid i 1916, 1943–45 og 1959–65. Vi har også hatt sommertid om vinteren fra 11. august 1940 til 2. november 1942.

Siden 1980 har Norge hatt sommertid hvert eneste år, og i 1996 ble Norge og alle EU-landene enige om at sommertiden gjelder klokken 02.00 siste søndag i mars til klokken 03.00 til siste søndag i oktober.

I norsk lov har vi også en forskrift som regulerer sommertiden, i tillegg til et eget EU-direktiv.

Men nå kan det forandres.

På EUs bord i Brussel ligger nemlig et ferskt forslag om å gå bort ifra «klokkestilling» og sommertid, – og kun operere med såkalt «normaltid».

Dersom forslaget i sommertid-resolusjonen blir noe av, kan dette være siste våren vi stiller klokken én time fremover.

– Sommertid viser i hvilken grad vi er slaver av klokken. Når vi forteller folk at de må huske å stille klokken betyr det egentlig at staten krever at de skal stå opp én time tidligere for å gå på jobb. Tenker vi slik er det ikke alle som ville likt det, tror jeg.

Som nybakt næringsminister sier Torbjørn Røe Isaksen at han ikke har oppfattet en voldsom kamp om sommer- og normaltid i Norge.

– Det er mange som har meninger, men jeg tror disse er mer personlige enn politiske. Men man skal aldri undervurdere kraften i kampen mellom A og B-mennesker, sier Isaksen.

Norges egen «tidsministeren», som departementet kaller ham, tror ikke denne marssøndagen vil bli den siste hvor vi stiller klokken.

– Jeg kan med hånden på hjertet si at dette intervjuet er første gangen jeg jobber med temaet som næringsminister. Jeg håper ikke det blir min viktigste oppgave i fremtiden, sier Isaksen.

Likevel minner han om at tid er viktig å diskutere.

– Det er alvorlig fordi det kan bli veldig kaotisk om alle land skal kunne sette sin egen tid. Ikke minst ville det blitt kaos for næringslivet hvis EU-landene har ulik tid. Dette er jo ikke et naturfenomen, det er noe vi har funnet opp, sier Isaksen.

– Hører dere tikkingen?

I det perfekt tempererte tidslaboratoriet begynner varmen av tre mennesker å påvirke klokkene. Tiden er sensitiv. Her inne befinner fire av verdens 470 atomur seg.

– I labben har vi to typer atomklokker: Cesium-klokker og hydrogenmaser, forteller Hauglin.

Han traver ivrig rundt i det lille laboratoriet, peker på tidsformler og grafer, – forteller om hvor mange milliarder cesium-atomperioder som utgjør ett sekund.

Med ett avbryter han sin egen ordflom, stopper opp og løfter en hånd i været.

– Hører dere tikkingen?

Vi lytter. Nikker.

– Den kommer fra en switch som kobler de ulike klokkene til et målesystem. Vi måler atomklokkene her opp mot hverandre én gang i minuttet. Så har vi en sort boks her som er en GPS-tidsmottaker. Den tar vare på data som gjør det mulig å regne ut forskjellene på klokkesignalene sammenlignet med andre lands atomklokker, sier han.

peker på sekunddefinisjon
Foto: Tiril Mettesdatter Solvang / NRK

Tid er teknisk og matematisk, skjønner vi. Det er få eksistensielle eller filosofiske svar i kjelleren på Kjeller. På veggen henger en plakat av sekundets definisjon.

– Fra et teknologisk ståsted er det veldig interessant hvordan tiden griper inn i så mange tekniske systemer. Det er en av de største organiserte inngrepene i folks liv. Jeg tror ikke folk tenker over at det er en teknologisk utfordring å måle tid på en god måte.

Han gliser når vi endelig spør hva slags klokke han selv bruker. Drar skjorteermet til siden og holder opp et nakent håndledd.

– Jeg har en klokke hjemme som er synkronisert mot en radiosender i Tyskland. Stort sett bruker jeg mobilen, men jeg har en app som regner ut avvikene mellom mobilklokken og Justervesenets tid, han stopper opp og ser ned på klokken.

– Den går ofte ett sekund feil, det irriterer meg litt.