Sankthansfeiringen er til minne om døperen Johannes, som ble født denne dagen i år 1 f. kr. Det vil si, egentlig er han født en helt annen dag, men kirken mente det var best om man feiret fødselsdagen hans nøyaktig et halvt år etter Jesu fødselsdag, dermed ble det 24. juni.
I tillegg falt festen da beleilig nok på samme tidspunkt som en gammel hedensk feiring i forbindelse med sommersolverv, som kirken prøvde å fordrive. Dermed overtok rett og slett sankthansfeiringen.
Sankthans eller jonsok som dagen også kalles, var i eldre dager en stor festdag, og feiringen kunne kun måle seg med julefeiringen. Som med jula, feirer vi i Norge kvelden før selve dagen.
Frem til i 1771 var dagen helligdag i Norge, men ble så avskaffet fordi man fra kirkelig hold mente sankthans var for preget av den folkelige feiringen, mens det kristelige innholdet knyttet til dagen kom i bakgrunnen.
Heksehøytid
Sankthansaften er forbundet med mye magi og overtro. Bålbrenning har for eksempel en sentral plass i sankthansfeiringen. Man trodde nemlig ilden hadde en rensende og beskyttende kraft, derfor ble det brent bål rundt om i hele landet.
Ilden skulle beskytte mot onde makter. Fra kirkelig hold fungerte bålbrenningen som en påminnelse om at bena til St. Johannes ble brent av de som ikke trodde.
Sankthans var også en av heksenes viktigste høytider. De red nemlig på samling til Bloksberg denne natten, dermed var det vanlig å lage en heks av kvister og papir som man brant på bålet.
Bålet skulle være stort, og helst plasseres på en høyde i landskapet. Gjerne ble det også brent en gammel båt på bålet, noe man tror er en skikk med hedensk bakgrunn. I tillegg var det å hoppe gjennom bålet vanlig, dette skulle virke beskyttende mot sykdom og ulykke.
Bålet skulle helst tennes på ”gamle-måten” uten bruk av fyrstikker eller liknende, og ilden som oppstod skulle ha magiske egenskaper. Alle måtte danse i ring rundt bålet, og det var også vanlig å trille et brennende hjul nedover bakkene som symbol på solen.
En magisk natt
Olsoknatten hadde magisk kraft, og med de rette evnene kunne man få greie på mye denne natten. Været denne dagen skulle for eksempel varsle været for resten av sommeren. Ugifte ungpiker kunne finne ut av .
I tillegg har det vært vanlig å samle inn legende urter denne natten og vannet skulle ha en spesiell kraft. Dugg ville hjelpe mot øyelidelser, og syke burde helst ligge ved hellige vannkilder og drikke vannet denne natten, uten å snakke vel og merke. Trollkvinner var alltid ute Sankthansnatten og samlet urter til sine trollbrygg.
Pølser og øl
I nyere tid er sankthansfeiring mest forbundet med bål, grilling av pølser i fjæra, solen som snur og ikke minst den sosiale sammenkomsten.
Men kanskje skulle man prøve ut om det enda er hold i de gamle mytene også?
