Hopp til innhold

I magiens tegn

Lørdag er det sankthansaften, men hvorfor feirer vi egentlig sankthans? I følge myten er dette en magisk natt, heksene flyr til Bloksberg og har du de rette evnene kan du få greie på mye denne natten...

Sankthansfeiring
Foto: Jarl Fr. Erichsen / Scanpix

 

Kristendommen
Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

 

Sankthansfeiringen er til minne om døperen Johannes, som ble født denne dagen i år 1 f. kr. Det vil si, egentlig er han født en helt annen dag, men kirken mente det var best om man feiret fødselsdagen hans nøyaktig et halvt år etter Jesu fødselsdag, dermed ble det 24. juni.

I tillegg falt festen da beleilig nok på samme tidspunkt som en gammel hedensk feiring i forbindelse med sommersolverv, som kirken prøvde å fordrive. Dermed overtok rett og slett sankthansfeiringen.

Sankthans eller jonsok som dagen også kalles, var i eldre dager en stor festdag, og feiringen kunne kun måle seg med julefeiringen. Som med jula, feirer vi i Norge kvelden før selve dagen.

Frem til i 1771 var dagen helligdag i Norge, men ble så avskaffet fordi man fra kirkelig hold mente sankthans var for preget av den folkelige feiringen, mens det kristelige innholdet knyttet til dagen kom i bakgrunnen.

Heksehøytid

Sankthansaften er forbundet med mye magi og overtro. Bålbrenning har for eksempel en sentral plass i sankthansfeiringen. Man trodde nemlig ilden hadde en rensende og beskyttende kraft, derfor ble det brent bål rundt om i hele landet.

Ilden skulle beskytte mot onde makter. Fra kirkelig hold fungerte bålbrenningen som en påminnelse om at bena til St. Johannes ble brent av de som ikke trodde.

Sankthans var også en av heksenes viktigste høytider. De red nemlig på samling til Bloksberg denne natten, dermed var det vanlig å lage en heks av kvister og papir som man brant på bålet.

Bålet skulle være stort, og helst plasseres på en høyde i landskapet. Gjerne ble det også brent en gammel båt på bålet, noe man tror er en skikk med hedensk bakgrunn. I tillegg var det å hoppe gjennom bålet vanlig, dette skulle virke beskyttende mot sykdom og ulykke.

Bålet skulle helst tennes på ”gamle-måten” uten bruk av fyrstikker eller liknende, og ilden som oppstod skulle ha magiske egenskaper. Alle måtte danse i ring rundt bålet, og det var også vanlig å trille et brennende hjul nedover bakkene som symbol på solen.

Sankthansfeiring
Foto: Cornelius Poppe / Scanpix

En magisk natt

Olsoknatten hadde magisk kraft, og med de rette evnene kunne man få greie på mye denne natten. Været denne dagen skulle for eksempel varsle været for resten av sommeren. Ugifte ungpiker kunne finne ut av hvem de skal gifte seg med .

I tillegg har det vært vanlig å samle inn legende urter denne natten og vannet skulle ha en spesiell kraft. Dugg ville hjelpe mot øyelidelser, og syke burde helst ligge ved hellige vannkilder og drikke vannet denne natten, uten å snakke vel og merke. Trollkvinner var alltid ute Sankthansnatten og samlet urter til sine trollbrygg.

Pølser og øl

I nyere tid er sankthansfeiring mest forbundet med bål, grilling av pølser i fjæra, solen som snur og ikke minst den sosiale sammenkomsten.

Men kanskje skulle man prøve ut om det enda er hold i de gamle mytene også?

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)