NRK Meny
Normal

I et speil, i en gåte

En film som gjør døden til en mer naturlig del av livet.

Ariel (Aksel Hennie) og Cecilie (Marie Haagenrud)

Engelen Ariel (Aksel Hennie) og Cecilie (Marie Haagenrud).

Foto: 4 1/2

Liv Ullmann spiller mormor i ”I et speil, i en gåte”. Espen Skjønberg er morfar, Trine Viggen er mor, Mads Ousdal er far, Aksel Hennie er engelen Ariel, 16-årige Marie Haagenrud fra Nord-Odal er den kreftrammede hovedpersonen.

Laget er godt toppet, men det er ikke stjernene som gjør filmen. Manuset er sterkt. Det har regissøren Jesper W. Nielsen skrevet etter Jostein Gaarders roman. Bildene er uttrykksfulle. De har Philip Øgaard kreert.

Det snakkes om og tenkes enda mer om religiøse og gåtefulle sider ved livet. Det mektige stoffet er for det meste enkelt formulert.

Ariel kommer til jorden og kommuniserer med 13-årige Cecilie.

Han er en mirakuløs skapning som ikke er hemmet av naturlover, låste dører, solide vegger eller andre terskler. Han flyr, altså. Men han er egentlig en liketil kar med lys, tjukk strikkegenser og tynne, flagrende muhammedbukser. Han har verken vinger eller glansbilde-utstråling. Han er hårløs i solidaritet med Cecilie som har mistet håret i kreftbehandlingen.

Han kommer når han trenges. Det er bare Cecilie som ser ham og kommuniserer med ham.

Det er sterk religiøsitet i tema og tenkning, men filmen holder distanse selv og er helst filosofisk betraktende om forhold på jorden og i himmelen og det som er imellom, og om det spesielle tilfellet at Cecilie er kreftsyk med dårlig prognose og nå plages av mye som sies og gjøres rundt henne, og av tanken på at Sebastian ikke gir lyd i det hele tatt. Hun møtte ham i Spania i sommer og hun fikk sitt første kyss.

De har noen fine øyeblikk, Ariel og Cecilie. Engelen og piken. Aksel Hennie og Marie Haagenrud.

Vi har også fine øyeblikk. Filmen er reflekterende. Den er trist, men varmende. Den er human. Den er ikke for sentimental, selv om hovedfokuset legges til julen med lysende symboler, forsterkede følelser og skarpere blikk på alt som avviker fra normalen og tradisjonen. Som sykdom.

Den er en film som gjør døden til en mer naturlig del av livet. Dessuten er den en film om unge anliggender.