Et stykke ovenfor katedralen og bykjernen i Aix en Provence ligger
som Paul Cézanne (1839 - 1906) lenge hadde drømt om. Riktignok var farens hus nede i byen stort nok til at sønnen kunne boltre seg med sine malersaker i grunnetasjen. Men Paul ville han gjerne ha et sted for seg selv - akkurat her. Et kvarters spasertur på stien oppover fra atelieret, og han kunne til og med se sitt kjære fjell, St. Victoire. Dette malte han hele femti ganger!Gjengrodd og loslitt
Nå er huset knapt synlig i den overgrodde hagen. Men ta turen opp trappen og inn i det høyloftede rommet, og du føler nærmest at maleren selv, Paul Cézanne, er tilstede! Det heldige var nemlig at atelieret ble stående så lenge urørt . Den 23. oktober 1906 hadde Cézanne sittet og malt, følte seg litt dårlig, gikk hjem og døde samme dag. Sønnen lot det stå til det i 1912 ble det kjøpt av Marcel de Provence som heller ikke gjorde noe. Deretter ble det kjøpt av amerikanske kunsthistoriere som overlot det til kommunen i 1969. Men Allerede fra 1954 har det vært åpent for publikum. Litt støvete og slitt ser det ut, selv om eplene og løkene på bord og kommode skiftes ut med jevne mellomrom. (De er dandert i stilleben slik Cézanne gjorde det.) Men rommet oser av nærhet og atmosfære.
Cézannes prosjekt
Grunnen til at vi er opptatt av Paul Cézanne, er at han er den store fornyeren i maleriet. Vi er i den gryende modernismen der prosjekter var viktige. Og Cézanne ville utforske forholdet mellom natur og bilde. Han hadde nemlig oppdaget en ting som skulle bli epokegjørende: Et maleri er ikke natur, det skal ikke følge de samme lovene som i naturen. En malerisk flate er slik at også farge kan skape balanse i et bilde, ikke bare en form av en viss størrelse. Cézanne brøt også med perspektivet. Vi ser bordflater som reiser seg mot oss og gjenstander som beholder sin størrelse - selv om de er malt langt bak i bildet. Naturen må "oversettes" til det maleriske språket, sier Cézanne.
Byens store helt
Mens han levde, var Cézanne spottet av sine bysbarn i Aix. Man syntes nærmest synd på faren, hattemakeren, som hadde kommet seg opp som sjef i egen bank. Og så skulle han ha en sønn som både malte dårlig og brukte opp alle pengene hans! Men idag er Cézanne byens store helt og pengemaskin. Hans fotspor er preget i messing der han pleide å ha sine turer. Og krukker og stettefat selges dyrt i atelierets lille butikk. Har vi hørt den historien før?