Hopp til innhold

Hvorfor skal vi tilgi?

Tja..
Si dét?
Kanskje tilgivelse kan forstås som en slags egenomsorg?

Jesus forgives
Foto: Wiki

Hør: Studio Sokrates: Synd og tilgivelse del 5 11.12.2010

Barnetro
Når det dukker opp ekstreme filosofiske problemstillinger i Studio Sokrates hender det at jeg tar en tur ut til kollegene i kontorlandskapet der jeg arbeider. Den første jeg møtte på var «nabokjerringa» på kontoret rett ved siden av mitt:

«Hvorfor vi skal tilgi? – Ja det har jeg tenkt mye på». «Det første jeg husker at jeg fant ut var at barnetroen ikke holdt mål. Den var slik at det var to grunner til at vi skulle tilgi de som hadde gjort oss ille. Den første var at hvis vi tilgir – så får vi det så godt med oss selv. Etterpå. Men det holder jo ikke. Skal jeg tilgi en slyngel for at jeg skal føle meg god – og han bare fortsetter som om ingenting har hendt?.
Neppe»

«Det andre vi lærte som barn var at Jesus tilga sine fiender. Og hvis vi gjorde det samme så skulle det gå oss godt og vi sikra oss en plass i Himmelen når den tiden var inne. Det holder heller ikke. For det er det samme som at å tilgi er å samle bonuspoeng. Som man kan ta ut i himmelsk lykke seinere. Nei, takk. Det kan ikke være drivkrafta hvis jeg skal kunne tilgi»

Skumringsfortellinger
«En annen ting som jeg husker at jeg reagerte på var ” Onkel Arthurs Skumringsfortellinger ” I Skumringsfortellingene framholdt onkel Arthur at når vi tilgir – så samler vi samtidig glødende kull på hodet til den som blir tilgitt. Hvis vi tilgir så straffer vi samtidig synderen. Og jeg syntes det var så fælt. For jeg så for meg at de tok vaskevannsfatet vårt – og fylte det med kull fra ovnen og satte det på hodet til den som hadde gjort meg ille. Og så ille ville jeg ikke at noen skulle ha det.»

Hvor bringer dette oss?
Ingensteds, antakelig.
«Jeg har ikke noe i mot å tilgi. Eller å prøve å tilgi», sa nabokjerringa - «men jeg må komme på det rene med at den jeg skal tilgi selv har en viss forståelse av at han har gjort meg ille. Hvis jeg ikke opplever dét så er jeg slett ikke sikker på at jeg vil tilgi.»

Filosof Elin Svenneby framholder i ukens utgave av Studio Sokrates:
«Hvorfor skulle vi tilgi? Hvorfor skulle vi elske? Om man ikke elsker, kan man kanskje heller ikke tilgi. Men om jeg spør: ”Kan du tilgi meg?” kommer det vel også an på min forbrytelses karakter: - Det er nok lettest å tilgi det Dante kaller Syndere av svakhet (ex infirmitate), litt vanskeligere med Syndere av lidenskap (ex passione) og vanskeligst med Syndere av beslutning (ex electione). Om vi IKKE tilgir, blir vi sittende fast i vår egen mentale helvetesgrøft»

Og jeg må legge til: Det er en nødvendig (men ikke tilstrekkelig) betingelse for tilgivelse at den som blir tilgitt – forstår hva han har utsatt andre for – og angrer. Ekte.

Musikken:
Da kom vi kanskje et stykke på vei i dag også. Med god støtte av utmerket musikk fra Knut Borges samling hjemme på Louisenberg. Det er storbandlederen og arrangøren Thad Jones han spiller for oss denne uken, har du Spotify kan du høre musikken der hvis du klikker på lenken nedenfor:

1: Mean What You Say

2: Mornin' Reverend

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober