Det er kanskje politisk ukorrekt å si det, men hudfarge betyr utrolig mye. Den er rett og slett livsviktig for oss, og har spilt en nøkkelrolle i vår utvikling.
-Alle vet hvor mye vondt det har ført med seg at hudfarge har blitt misbrukt til klassifisering, sier seniorforsker ved Radiumhospitalet og professor ved UiO, Johan Moan og fortsetter - huden er vår ”innpakning”, synlig for alle, og klassifisering kan være nyttig. For eksempel trenger folk med mørk hud fem – seks ganger mer sol enn hvite før de får nok D-vitamin.
Hvordan har hudfargen vår forandret seg etter at vi begynte å gå på to bein?
-Våre nærmeste slektninger, sjimpansene, har en lys hud under svart hår. Kroppsdeler med lite hår, er hvite, men brunes og får fregner i sola, forklarer Johan Moan.
-Menneskene har utviklet seg langs en egen linje i minst sju millioner år, og mange forskere tror at de først hadde hår og hud som sjimpansene har i dag.
Turkana gutten
For rundt 1.6 millioner år siden, gikk ”Turkana-gutten” omkring på Afrikas sletter. Under den stekende sola møtte han to problemer: å holde hodet kaldt og å beskytte huden mot UV-stråling, som var skadelig i store doser den gang som nå.
Hjernen har stor blodgjennomstrømning og holder derfor samme temperatur som blodet og hvis hjernen skal fungere, bør den ikke bli for varm.
I første omgang kvittet han seg med det meste av håret og utviklet mange svettekjertler. Men svettekjertlene og blodårene i den nakne huden ble lett skadet av Afrika-sola, og hudens varmeregulerende evne ble redusert. Da var det huden tok til å mørkne. Svart hud tåler opptil ti ganger mer sol enn hvit hud før den blir brent.
Den svarte huden
Det mørke pigmentet i huden heter melanin og dannes nederst i overhuden, i celler som heter melanocytter. Derfra beveger det seg oppover og beskytter alle hudlag. Men det er et paradoks at svart hud blir varmere i sol enn kvit hud, sier professor Moan.
Hva er sammenheng mellom d-vitamin og hudfarge?
-Jo. Det soldannede D-vitaminet er så viktig for oss at huden vår ble helt kvit for å slippe maksimalt med sol inn.
Dette vitaminet beskytter oss mot hjerte-karsykdommer, mot tuberkulose og andre infeksjonssykdommer, mot leddgikt, multippel sklerose, sukkersyke og mot kreft. Ja, det kan se ut til at det øker levetiden generelt. Det er rett og slett så viktig at det har blitt en del av evolusjonskraften.
Mørke personer i solfattige land som til eksempel Norge er mer utsatt for flere kreftformer på grunn av D-vitaminmangel enn hvite personer, fordi de oppholder seg mindre i sola og ikke har endret kostholdet for bøte på den manglende D-vitamin kilden.. Kreftoverlevelse viser seg også størst for pasienter som har mye D-vitamin i kroppen.
Så hvorfor lysnet ikke eskimoene da de reiste nordover?
-De trengte ikke lysne for de spiste sjømat som da inneholder D-vitamin i mengdevis og var derfor ikke avhengig av sola for å få nok D-vitaminer i seg.
Forklarer professor Johan Moan i P2-akademiet. Hele foredraget "Hvorfor har vi ulik hudfarge?" kan du høre her:
