Hvorfor gidder vi egentlig å investere krefter i noe som helst, når vi ikke aner om vil vil eksistere i morgen? Når alt kommer til alt, vil vi jo helt sikkert ikke overleve. Vi vet ikke hvor vi kommer fra, eller hvor vi skal. Så hvorfor bestrebe seg?
Kan hende følelsen av tomhet kommer med alle disse store spørsmålene?
Oppskriften på et fullt liv er ikke nødvendigvis en full kalender, og å bruke all sin tid på å rekke ting. Når alt kommer til alt er tomheten kanskje bare livet som spør: Lever du det livet du vil leve?