Hvit brud. Røde tall

Bryllupet har gjort comeback i Norge. Kjoleslepene er lengre, diamantene større og kakene høyere enn noensinne. Vi bruker stadig mer penger på bryllupsfeiringen. Fra 1970-tallets enkle vielser og opprør mot ekteskapsinstitusjonen, er vi nå en generasjon som omfavner de store, tradisjonelle bryllupene. Hva har skjedd?

Hvitt bryllup. Røde tall.
Foto: NRK

Hør radiodokumentaren: Hvit Brud. Røde tall

Dyr prinsessedrøm

Av Ragnhild Laukholm Sandvik

Oslo, i en brudesalong: Redaktør for Ditt Bryllup, Mona Grudt, mener det hele har vokst frem over de siste ti årene, inspirert av film, media, kjendiser – og at vi har bedre råd. – Stadig flere velger temafarger, monogrammer, invitasjoner med bilde og personlig stil på alt. Bladet vårt ønsker å inspirere til feiringen uten å sette begrensninger, forklarer Grudt. – Og mange jenter får vekket sin indre prinsesse idet de kommer inn i et lokale som dette. Grudt var selv en av dem som tok bløtkakekjolen tilbake i norsk bryllupstradisjon, da hun giftet seg første gang i 1995. – Det er mer vanlig i dag enn den gang, med bryllup og store overdådige kjoler. Men vi er langt unna amerikanske tilstander foreløpig, mener hun. 100 000 kroner oppgis ofte av bryllupsbransjen, som en snittpris på norske bryllup i dag. – Jeg kjenner par som velger å ikke gifte seg fordi de føler at det blir for dyrt. Og det synes jeg er kjempetragisk; man skal ikke være nødt til å ta opp lån eller ruinere seg for å feire bryllup, mener bruderedaktøren.

Hvitt bryllup.
Foto: NRK

Bryllupsplanleggeren i Toscana

Toscana, Italia: I en liten Fiat leiebil farter Gunn Janne Fjetland mellom vinslott og middelalderborger i Toscana. Hun representerer den gryende bryllupsindustrien i Norge, med en yrkestittel vi best kjenner fra amerikanske dramakomedier og realityshow: bryllupsplanlegger. De siste tre årene har hun levd av å arrangere bryllup i Toscana-distriktet for norske par. Med opphold over flere dager på vinslottet, frisør, blomster og bryllupsmiddag på selve dagen, kan en bryllupspakke fra henne koste rundt 100.000 kroner.
- Folk i dag ønsker at deres bryllup skal være noe spesielt, noe gjestene og de selv husker for resten av livet. Det å komme hit er noe helt annet. Og mange har råd til dette i dag, hevder Fjetland.

Romantisk oppskrift

Programansvarlige Ragnhild Laukholm Sandvik med bryllupsplanleggeren Gunn Janne Fjetland.

Det lille firmaet hennes skaffer nå norsk prest til vielsene, og hyrer inn strykere til å spille i kirka. De spiller de samme romantiske klassikerne som i hennes eget bryllup. – Det er like rørende hver gang. Når jeg ser at folk får tårer i øynene av lykke, da vet jeg at jeg har gjort en god jobb, sier Fjetland. 2008 har vært et rekordår for bryllupsbusinessen til Gunn Janne Fjetland i Toscana, og bestillingene for 2009 tyder på at etterspørselen kommer til å øke enda mer. – Nå blir det jo spennende å se, med finanskrisen og alt, om folk fortsetter å komme. Et alternativ er å bevege seg oppover i markedet, å tilby bryllup på mer luksuriøse vingårder for eksempel, for det finnes jo et sjikt som alltid har råd, mener bryllupsplanleggeren.

Ekteskapet som pynt?

I Norge i dag er over 90 % av oss samboere før ekteskapet. I vårt moderne samfunn trenger ikke unge menn og kvinner få ring på fingeren, verken for å gå til sengs, flytte sammen eller lage barn. Likevel velger altså flere de siste årene å inngå ekteskap. - Vi trenger de symbolske rammene når ekteskapet er tømt for reelt innhold, sier sosiolog Arnfinn Andersen. – Kirkeklokkene, kjolen, turen til Toscana… vi vil fortsatt markere dette skillet i livet.Og markere sosial status i samme slengen. Samtidig har jo kommersielle interesser sett et marked her, og bidrar stort til at bryllupsfeiringene blir større og større. Det holder ikke med innherredssodd lenger, og ting drar seg virkelig opp i pris, konstaterer sosiologen. – Men likevel. Det er viktig å ikke miste fotfestet helt, mener Mona Grudt. – Det er tross alt bare én dag – som skal markere resten av livet.

Hvit brud. Røde tall

En radiodokumentar om bryllupsbusiness

Av Ragnhild Laukholm Sandvik.

Teknisk regi: Kåre Johan Lund
Konsulenter: Ragna Nordenborg og Hege Dahl

NRK P2:

  • lørdag 3. januar kl 10:03 og
  • søndag 4. januar kl 21:03.

Kulturstrøm

  • Facebook størst på pengeinnsamling

    84 prosent av norske ideelle organisasjoner brukte i fjor Facebook til å samle inn penger, viser en undersøkelse gjort av Norsk innsamlingsråd og rådgivningsselskapet Deloitte. Det er en økning på 40 prosent fra året før, og gjør at Facebook har gått forbi direktereklame som det mest brukte innsamlingsverktøyet.

  • Musikere frykter redusert inntekt

    Komponistforeningen frykter at deres medlemmer får mindre inntekter neste år til å skape ny musikk, skriver Klassekampen. Reaksjonen kommer etter at ordningen med vederlag for privatkopiering er blitt endret i åndsverkloven. Disse endringene betyr at flere må dele på den samme potten. Da Stortinget vedtok den nye loven, ble nemlig også forfattere og bildekunstnere innlemmet i ordningen.

  • TONO-pris til kordirigent

    Dirigent for Det Norske Solistkor, Grete Pedersen, får TONOs Formidlerpris på 50.000 kroner samt et diplom utformet av Magne Furuholmen. Juryen mener Pedersen har løftet frem nyskrevet norsk musikk gjennom flere tiår. Blant tidligere vinnere av Formidlerprisen, som ble etablert i 2011, er Øyafestivalen, Manfred Eicher og ECM, Tommy Tee og i fjor Grappa Musikkforlag og Helge Westbye. (NTB)

     Grete Pedersen får TONO Formidlerpris 2018
    Foto: Bård Gundersen / TONO / Handout / NTB Tema