Hopp til innhold

Hvilken fisk er rarest?

Visste du at enkelte dypvannsfisker er utstyrt med egen lysstang i fjeset? Det er smart, for på den måten får de lettere øye både på mat og make. Se åtte snåle fisker i bildegalleriet nedenfor.

Bilde 5: Gigantactis vanhoeffeni

Her er en av de åtte fiskene du kan stemme på.

Foto: Atlanterhavsparken

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.



Hvorfor er det sånn at fiskene blir styggere og styggere jo lengre ned i havet vi kommer? Eksperter mener det er flere grunner til at de ser så rare ut og at det rett og slett er nødvendig å se så annerledes ut.

Trenger lys

Allerede 200 meter ned i havet begynner det å bli mørkt. Går man så langt ned som til 1000 meter finnes det ikke noe lys i det hele tatt. Derfor må fiskene som lever her lage eget lys. Lyset brukes både for å lokke til seg en kjæreste og for å lure til seg mat. Lyset på fiskene lages ved at kjemiske stoffer blander seg og blir selvlysende i noen sekunder i gangen.

Sprenges av trykket

Når dypvannsfiskene kommer til overflaten er de stort sett oppblåste og ødelagte. De er laget for et mye større trykk på havbunnen en det er høyre opp i vannet. Når fisken blir dratt opp av garnet, sprenges den på innsida ettersom trykket blir mindre. Heldigvis fins det kamera som kan gå så dypt at vi får se hvordan de egentlig ser ut på havbunnen.

Stor kjeft og stygge tenner

Siden det er langt mellom fiskene på det mørke havdypet er kjeften til fisken laget sånn at den lett fanger byttet når noe først kommer forbi. Det er derfor den har så mange tenner og så stor munn i forhold til kroppen. Det kan nemlig gå flere måneder mellom hvert måltid!

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober