Da forfatteren Tarjei Vesaas ble tildelt Nordisk Råds litteraturpris i 1964 for «Is-slottet», ville han ikke beholde prispengene, men i stedet gi de bort. Han opprettet et stipendfond, som senere ble kalt for Tarjei Vesaas' debutantstipend. Hvert år deles den ut til den beste skjønnlitterære debutanten under 35 år.
Flere av dagens største norske forfattere har fått debutantprisen. Jan Erik Vold i 1965, Lars Saabye Christensen i 1976, Hans Herbjørnsrud i 1979, Roy Jacobsen i 1982, Thure Erik Lund i 1992 og Steinar Opstad i 1996. Den siste vinneren var Lars Petter Sveen, for novellesamlingen «Køyre frå Fræna» i 2008.
Les:
Det Litterære Råd avgjør
Det er det Litterære råd i Den norske Forfatterforening som leser, bedømmer og avgjør. Og til helgen skal fjorårets beste debutant kåres.
Men hvem kommer de etablerte forfatterne i det Litterære råd til å velge? Var det noen debutanter i 2009 som skilte seg ut fra mengden?
Alf Kjetil Walgermo, kritiker i Vårt Land, og Marta Norheim, kritiker i Bok i P2, har begge hver sine favoritter fra 2009.
Alf Kjetil Walgermo: – Kjersti Annesdatter Skomsvold har skrevet en svært god debutbok med «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg». Hun skriver friskt og overraskende, er eksistensiell så det holder, og balanserer hele veien perfekt mellom komikk og tragedie.
Marta Norheim: – Av dem jeg har lest, har jeg lyst til å nevne «Norg» av Cecilie Holck, en absurd og humoristisk og ganske suveren tekstsamling. Og novellesamlingen «Noen iblant oss» av Anders Lunde. Også den ganske absurd.
Få lyrikere får prisen
Siden 1999 har det kun vært to lyrikere som har fått debutantprisen, Gunnar Wærness i 1999 og Thomas Marco Blatt i 2006. Hvorfor er det slik at prosaen dominerer?
Walgermo: – Det er det vanskelig å spekulere i. Nå er det en fare i alle juryer der man leser prosa og poesi parallelt, at lyrikken havner på sidelinjen i vurderingsprosessen. Dette har med lesetempoet å gjøre – lyrikk krever ofte langsommere lesning. Samtidig synes jeg juryen har truffet godt med lyrikkdebutantene de har priset. Ser vi på de siste tjue årene, gjelder dette Bertrand Besigye, Cathrine Grøndahl, Steinar Opstad, Gunnar Wærness og Thomas Marco Blatt. Det er en liste Tarjei Vesaas' debutantpris kan være bekjent av.
Norheim: – Ikke så rart, vi lever i romanens tidsalder og de langt fleste debuterer med romaner. 36 av de 55 debutantene i 2009 er romanforfattere, bare 11 skriver dikt og resten fordeler seg på andre prosasjangere.
Forfatterskolebakgrunn dominerer
De siste fire årene har det vært debutanter med bakgrunn fra Skrivekunstakademiet i Bergen som har vunnet. Mette Karlsvik i 2005, Blatt i 2006, Nils Henrik Smith i 2007 og Lars Petter Sveen i 2008. Hvorfor er det slik?
Walgermo: – Jeg tror juryen priser det de mener er den beste boken, uavhengig av hvor forfatteren måtte ha oppholdt seg. Men statistikken begynner å bli interessant. Er det bare snakk om tilfeldigheter? Det er jo ellers en viss mulighet for at man faktisk blir en bedre forfatter av å gå på Skrivekunstakademiet, sier Walgermo.
Norheim: – Det å skrive bøker er et håndtverk. Før lærte nye forfattere gjennom å lese andres bøker. Det gjør nok de fleste forfatterspirer fremdeles. Av og til kommer det kritikk mot disse skolene fordi debutantene blir alt for like. Jeg ser ikke det så tydelig og er ikke redd for at råd og vink på veien skal tørke individualiteten av talentfull ungdom. Jeg er mer redd for den holdningen jeg har møtt flere ganger hos folk med forfatterambisjoner, nemlig at de ikke leser andre forfattere i frykt for at deres egen, individuelle stil skal bli «smittet». Til dem sier jeg at det kan hende det finnes gode forfattere som ikke har lest andres bøker, men jeg vet ikke om noen. Denne frykten grunner seg i et svært romantisk syn på kunsten og ikke minst på kunsteren som det fødte geni.
Hvor viktig er prisen?
Media er ikke alltid like flinke til å dekke utdelingen av debutantprisen, og vinneren nevnes ofte i små notiser. Hvor viktig er egentlig Tarjei Vesaas' debutantpris?
Walgermo: – Man kan alltid diskutere viktigheten av litterære priser, og på hvilken måte de er viktige. Personlig? Kommersielt? Viktig for utviklingen av forfatterskapet? Tarjei Vesaas' debutantpris er viktig fordi den deles ut av svært kvalifiserte lesere i Den norske Forfatterforenings litterære råd. En pris blir alltid viktigere når det sitter kompetente personer i juryen, og det aller kjekkeste for en forfatter er nok å roses av kollegaer. Prisen er dermed en veldig flott anerkjennelse å få for en debutant.
Norheim: – Det er vanskelig å si, men jeg tror den er viktig fordi den trekker frem et navn fra den store bunken. De fleste prisvinnerne henger med og markerer seg videre som forfattere. Men det er selvsagt umulig å vite om de ville gjort det også uten denne prisen.
For mange norske debutanter?
I fjor kom det i alt ut 55 debutanter i Norge. Ert det alt for mange skjønnlitterære debutanter i Norge?
Walgermo: – Nei, det synes jeg ikke. Vi kan alltid ønske oss flere pangstarter, men de fleste gode forfatterskap er langdistanseløpere som blir bedre og bedre undervegs. Som i idretten er man avhengig av bredden for å få fram vinnerne.
Norheim: – Det kommer generelt ut for mange halvgode bøker i Norge, noen av disse er skrevet av debutanter. Tallet på debutanter kunne gjerne vært høyere enn i dag for min del, hvis de bare var gode nok.
Og her er favoritten...
Så, helt til slutt, hvem tror dere vinner Tarjei Vesaas' debutantpris for 2009?
Walgermo: – Jeg holder nok en knapp på Skomsvold, selv om også lyrikeren Audun Mortensen har skrevet en god bok med lang tittel: «Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det».
Norheim: – Nå er det jo slik at ikke alle debutanter er med og konkurrerer, ettersom vinneren helst skal være under 35 år. Kan det bli Kjersti Annesdatter Skomsvold, mon tro? Hun er i kategorien underfundig og god prosa, med tittel som det er umulig å lære seg, noe som vitner om ambisjoner. «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» er en tittel som går tidligere favoritter som «Like sant som jeg er virkelig», «Tiden det tar» og «Ute av verden» en høy gang.
