NRK Meny
Normal

Hva skal man velge?

Må man absolutt og på død og liv gå på julebord? Eller er det ok å være hjemme i år?

Jens Stoltenberg i julemiddag hos UNIFIL
Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

  Hør alt om Helges julebordvegring!

 

Første gangen jeg hørte The Clash og "Should I stay or should I go" tenkte jeg på damer og på seine kvelder. Og det er vel det sangen handler om også!

Men tiden går og ting forandres, og i disse tider heller spørsmålet mer i retning av: "Ja eller Nei til bedriftens Julebord?"

En enkel sak?

For sosialt anlagte personer burde ikke dette være noe stort spørsmål! Det handler om å stille opp, vise sitt blide åsyn, snakke utvungent i hytt og vær, og så kreke seg hjem på et tidspunkt som korresponder sånn omtrent med ukedagen. Piece of cake!

Eller er det det?

Det er ikke alltid like lett å tygge seg igjennom alle sosiale føringer. Det spiller jo ikke så stor rolle om samlingen skjer med eller uten slips, men tiden er kort og invitasjonene mange, og valgets kval melder seg hver gang det røde arket med "Velkommen til Julebord" dukker opp på tavlen i gangen: "Should I stay or should I go?"

For det er som en rep-øvelse, eller en innkalling til Heimevernet: Det passer aldri, men har du først kreket deg av gårde så går ting i sitt faste spor. I praksis blir det å hente frem både Dressen og Slipset, tømme lommene for restene etter årets bryllup og begravelser, og tasse i veg. Sånn litt etter syv tasser du så inn i bedriftens kantine. Den er for anledningen pyntet med sånt man pynter med før jul. Tonene fra årets jule-CD smyger ut av spisesalens spinkle høytalere. Du takker ja til glasset med sherry og hilser pent i øst og vest. Men hvem i all verden er det som liker sherry?

Og hvordan kan du se kul og knæsj ut når du samtidig må stå og supe inn noe smaker medisin?

Jens Stoltenberg hos UNIFIL

Det drikkes.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Å sette seg

Kantinen er pyntet med duker og levende lys. Alle søker sine vante plasser, men siden de fleste er i følge med sine respektive er det nå nesten dobbelt så mange så jakter på de samme plassene. Dermed er det noen som må tape og som må sitte et annet sted enn de pleier, enten de vil det eller ikke. Jeg pleier å tape, og har endt opp med en del underlige bordkamerater. Folk jeg ikke aner hvem er eller hva de jobber med.

Jeg har prøvd å være framfusen og sosial, men med vekslende hell. Et år veltet jeg vannglasset i naboens fang og saltkaret i middagsmaten. Et annet år spurte jeg interessert om vedkommende muligens jobbet på et lager. Det gjorde han ikke, han var styreformann.

Samme prosedyre

Det blir ofte et langt bordsete! Maten består – i år som i fjor - og i forfjor - av Juletallerken. Det er en blanding av svineribbe, pinnekjøtt, brun saus, ribbefett, pølse og kålrabistappe. Tung og solid kost, med andre ord. Til drikke er det brus og øl! Tidligere ble det også servert akevitt, men det ble det slutt på etter det året da at personalsjefen ble kastet ned trappen og måtte på legevakten med knekket bein.

Et stykke ut i måltidet kommer direktørens tale. Den er til forveksling lik talen fra i fjor og handler om at "Vi har gode tider bak oss, men tunge tider foran oss, og ingen kan føle seg trygge verken her eller der, men nå er det jul og snart er det nyttår." Jeg ser litt dårlig og i sånne stunder faller jeg lett i staver. Da sitter jeg gjerne og glor ut i luften mens jeg tenker på ting. Det hender jeg snakker med meg selv, og ler litt av mine egne vitser.

Ikke alle skjønner dette!

Sex Pistols

Vokt Dem for gutta!

Foto: Laurvik, Henrik / SCANPIX

Lunefulle farer

Et år ble jeg sittende med Frøken Strøm midt i glaningen. Jeg må ha ankret mitt drømmende blikk fast et sted i nærheten av hennes dryge barm, og akkurat det året hadde hun følge med en fyr som farget håret og hadde tatoveringer på halsen. Han godtok ikke forklaringen om at mine lune smil hang sammen med en vits jeg hadde lest på internett. Han ble faktisk både rød og hissig, og Frøken Strøm måtte roe ham ned og si: Husk blodtrykket – Tore Benny!

Julemat er feit kost, og etter en dryg juletallerken med tilhørende riskrem kan du lett få sting. Og har du fått sting bør du ta en liten luftetur. Er du lur, styrer du unna juleakevitten til gjengen på verkstedet. Er du litt dum styrer du innom akevitten og da kan det hende du også må en tur på do! Etter talen og desserten begynner dansingen. Musikken besørges, i år som i fjor, av Birgers Duo, som - i år som i fjor - smeller i veg med Hello Mary Lou.

Det danses

Frøken Beck den eldre har kastet sine lange vipper på regnskapssjef Brøk. Han er singel for kvelden, og visstnok nesten separert. Resten av året kaster frøken Beck knapt nok skygge, men på julebordet kaster hun seg selv og alt hun har i alle retninger.

Birgers Duo spiller "Are You Lonesome Tonight?" , og gulvet fylles. Birgers Duo spiller "Mykkje Lys og Mykkje Varme", og gulvet fylles. Birgers Duo spiller "Living Next Door to Alice", og gulvet brøler "Who the fuck is Alice?"

Og sånn går kvelden! Det fylles og det brøles – og det fylles igjen!

Jeg tar mine faste dansetrinn, prøver å styre i le av konjakken, og seiler til slutt for bidevind hjem til en urolig natt på flatseng i stuen. -

Jobbvegring etter julebord

Morgendagen kommer tidsnok...

Foto: Hansen, Helge / SCANPIX

Så når den røde lappen med "Velkommen til årets Julebord" nok engang dukker frem på oppslagstavlen bør du tenke på The Clash og spørre "Should I Stay or should I go?"

Jeg for min del tror jeg bruker vett - og holder meg hjemme.

 

- Hilsen Helge