Murstein Foto: Ummear Ahmed Khan
Ifølge en rapport fra International Labour Organisation og Pakistanske myndigheter er det registrert mer enn tre millioner barn mellom 5 og 14 år som regnes som økonomisk aktive barnearbeidere. Disse barna er frarøvet den mest basale skolegang og utviklingsmulighet. Arbeidet er ofte i tillegg under enhver kritikk rent helsemessig. Jeg møtte barn som jobber opp til 14 timer hver dag med glødende jernstenger. De har ingen form for beskyttelse. Jeg traff barn helt ned i femårsalderen som sitter på huk hele dagen å under sola og lager murstein.
Diya
Diya er en hjelpeorganisasjon grunnlagt av en gruppe unge norskepakistanere. Jeg ble med for to år siden. Vi skal starte en skole for å hjelpe 100 barn ut av barnearbeid. I år fikk vi endelig støtte til prosjektet fra Norad. 1 november dro jeg, Nadeem Ullah og Ummear Ahmed Khan til Pakistan for å møte vår partnerorganisasjon "Association of Network for Community Empowerment" (ANCE) for første gang.
Tett program
Vi hadde en knapp uke på oss. Vi skulle møte myndigheter på flere nivå, ILO, UNICEF, ambassaden og vi skulle bli enig med ANCE om alle detaljene for prosjektet. I tillegg skulle vi møte noen av barna og ikke minst ta bilder av de små arbeiderne. Når folk har det som verst ønsker de ikke at noen rike vellykkede ungdommer fra Norge skal komme å kikke på deres ulykke, og ta bilder av dem. Det var kanskje vårt største dilemma i møte med barna. Vi fikk til slutt en del gode bilder.
Møte med norske ambassadøren Janis Bjørn Kanavin Foto: Ummear Ahmed Khan
Men jeg satt ofte igjen med en flau smak i munnen. Vi kom inn, var der i kort tid og dro like fort som vi kom. Jeg skulle ønske vi kunne vært der lenger slik at vi kunne forstå mer og bli bedre kjent, men vi i Diya gjør dette på fritiden og vi har alle jobb eller studier. Ingen av de to jentene som er med i Diya fikk fri til å dra ned og vi tre guttene sleit selv med å skaffe oss en uke fri.
Avtalen i boks
Etter mange møter og detaljerte kalkuleringer ble vi enig med ANCE om å starte skolen fra og med 1 Desember. Vi kan bare hjelpe 100 barn (50 gutter og 50 jenter) av tre millioner. I sannhet en bitte liten dråpe i havet. Men det hjelper å tenke at det er i alle fall er en start. Prosjektet representerer på mange måter et nytt kapittel i norsk bistand. Aldri før har en gruppe med unge andregenerasjons innvandrere etablert en hjelpeorganisasjon med spesielt fokus på barnearbeid.
Skepsis
På mange måter har dette pionerarbeidet stilt store krav til troverdighet og skikkelig arbeid fra vår side. En av Diyas’ viktigste oppgaver er å bygge tillit. Ingen stoler på oss. Pakistanerne i Norge er skeptisk, norske myndigheter er skeptiske, og i Pakistan er de generelt skeptiske til alle internasjonale NGO'er. En av våre viktigste oppgaver i Pakistan var derfor å etablere et såkalt advisory council (rådgivende prosjektkomité). Det blir å bestå av representanter fra lokale myndigheter, ILO i Pakistan, UNICEF i Pakistan og UNICEF i Norge. Det er viktig å dra alle parter med. Vi har ingen fiender og kjemper ikke mot noen ”onde mennesker” der ute. Vi prøver bare å løse et svært vanskelig problem i Pakistan.
Foto: Hadi Lile
Fattigdom
Fattigdommen skriker mot deg i de områdene av Lahore og distriktet vi besøkte utenfor Lahore. I byen renner avløpene rett ut i gaten og lokale matboder er plassert rett over rennende kloakk. Søppel ligger i store stinkende hauger og barn og voksne roter rundt i dette for å finne noe. Inne i mørke, falleferdige gater finner vi barn i såkalte stålfabrikker. Noen sliper metallplater med en fil og andre sitter og borer hull. På en plass fant vi noen ”litt eldre barn” (13-18) som jobber med glødende jern. Glødende jernstenger blir fisket ut av en stor smelteovn uten noen som helst form for beskyttelse. De har ikke engang hansker.
JosefJosef jobber med glødende jernstenger. I bakgrunnen til høyre er smelteovnen. Ut fra den smelteovnen fisker de ut smeltet jern med en liten stang. De har ingen beskyttelse fra den intense varmen som strålte fra ovnen. Det må være godt over 100 grader i nærheten av den oven.
AronAron kommer fra en liten landsby utenfor Lahore. Han jobber hver dag i mer enn 12 timer med å lage mursteiner. Hendene hans er nærmest som en voksen mann å regne. Han er knapt mer enn syv eller åtte år gammel. Farid jobber hver dag med å slipe små stålplater. Han kan jobbe med dette i opp til 14 timer per dag. Like bortenfor sitter en gutt og borer hull i platene. Mr. Raja Abbas er president for ANCE. Han har jobbet som barnearbeider i stålindustrien selv. Han brukte å sitte og bore hull i plater, slipe dem og lignende.
Stål Foto:Ummear Ahmed Khan
Foto: Ummear Ahmed Khan
Glødende jern Foto: Ummear Ahmed Khan