NRK Meny
Normal

Hurlens gode sommerutsikt

Fra Postgirobygget ser Arne Hurlen utover sommerlandet, og gleder seg til en fullspekket konsertsommer med et nytt album i bagasjen.

Arne Hurlen, Postgirobygget

Arne Hurlen og Postgirobygget er klar for nok en sommerturnén.

Foto: Berit Roald / SCANPIX

Arne Hurlen, Postgirobygget

2009: Siden starten i 1995 har Postgirobygget solgt i overkant av en halv million plater og har etablert seg som et av de navnene man må regne med. Nå venter en sommer spekket av konserter og albumet «Øyeblikk» har flere potensielle sommerhiter på lur. På bildet: Vokalist og låtsnekker Arne Hurlen.

Foto: Berit Roald / SCANPIX

– Da hadde jeg jo vært et geni!

Et stort smil glir over ansiktet til Arne Hurlen, vokalisten og låtsnekkeren i Postgirobygget; bandet som sprang ut av studentmiljøet ved NTNU i Trondheim på 90-tallet – men som ble noe langt mer enn et studentfenomen.

Det store smilet og geniuttalelsen kommer som en respons på følgende:

– Noen mener Postgirobygget står for populistiske sanger, laget med tanke på å bli radiovennlige, lettsolgte hits. Hva synes du om slike oppfatninger?

– Det får jeg ta som et kompliment, mener Hurlen videre i møte med NTB. Og peker på at dersom man fant hitoppskriften, da hadde man forstått noe ganske mange andre streber etter å finne ut av.

– Unge og ukritiske

Hurlen og co. hadde ikke så store ambisjoner da de på midten av 90-tallet begynte å spille sammen. Nå er det 13 år siden konserten på Samfunnet og demoene «Vennligst lukk døra» og «Rivd» – innspillinger som var ment til eget bruk, men som fant veien til Åge Aleksandersen. Derfra var ikke veien lang til diverse plateselskap som ikke var sene om å ta kontakt.

– Jeg husker de to første årene som veldig morsomme, mimrer Hurlen.

– Dere var ikke for unge og uforberedte da suksessen smalt?

– Det var kanskje litt sjokkartet å bli kastet ut foran et publikum som talte 5.000. Vi måtte hele tiden løpe etter vår egen suksess, fikk jo aldri spilt oss opp i øvingslokalet, men måtte bare hoppe i det. Tut og kjør. Men som sagt: Jeg husker det som gøy. Vi hadde heldigvis ungdommens overmot og ukritiske innstilling til det meste, humrer han.

Postgirobyggets låter slo voldsomt an. Plutselig var det seriøse planer for «studentbandet» og førstealbumet «Melis» lå totalt 70 uker på VG-lista i 1996, 1997 og 1998. Det solgte i 170.000 eksemplarer.

Hatet og elsket

Så Postgirobygget har mange tilhengere. Men det finnes som sagt også kritikere som mener det hele blir for luftig, lett og kommersielt.

– Det er lett å henge seg opp i dårlige kritikker. Men kritikerne gjør jo bare jobben sin, de må jo få lov til å mene det de vil. Mener Hurlen, som ikke synes det er så ille å være både hatet og elsket. Det hadde vært verre om folk var likegyldige, mener han.

– Dessuten er det nok ikke så bra å være ubetinget elsket av alle. Til syvende og sist vil noen få noe å utsette på deg, og da blir fallhøyden stor. Nei, vi trives med å være likt av de fleste, og mislikt av noen få, slår Hurlen fast. Og sier han nærmest føler at bandet hans er blitt for institusjon å regne.

– Når vi gjør konserter har vi hele spektret på plass: Unge og gamle. Og utenfor gjerdet står de helt unge, de som ikke er 18 år enda, og venter på tur. Vi har bred appell og kan bety noe for mange. Det er stas.

– For mange ting

Det siste albumet heter «Øyeblikk», og inneholder 11 flunkende nye spor. Hurlen forteller at det ofte føles som låtene faller ned i hodet på ham.

– Da må jeg bare stoppe bilen, avbryte møtet eller hva jeg nå holder på med. Det gjelder å få tatt opp strofen på mobilen, eller skrible ned setningen.
Han forteller om hvordan en «En solskinnsdag», en av hans største hiter, ble til. Han satt i Trondheim og kjente at han hatet vinteren, drømmen om den optimale sommeren drev ham og det tok bare noe sånt som 15 minutter å lage låten.

«Luftmadrass»-singelen, som snurrer og går på radio og er A-listet på P1, forteller han følgende om:

– Låten er en kommentar til at vi har altfor mange ting. Vi glemmer at noe av det viktigste vi har, er fantasi og forestillingsevne. Og vi har for store forventninger, vi glemmer rett og slett å innkassere de små øyeblikkene, sier Hurlen – som har hatt en overordnet tanke med låtene på det nye albumet.

– Jeg kan ikke kalle det et konseptalbum, men plata består av en samling historier eller viktige øyeblikk fra folks liv, øyeblikk som har forandret alt, eller øyeblikk der alt stemmer.

– Så her er det mange av vennene dine som blir utlevert?
– Å nei, snarere blir de forstått, ler Hurlen.

Kulturstrøm

  • «Mamma Mia»-oppfølger slo original

    Kinopremieren for «Mamma Mia! Here We Go Again» er den sterkeste åpningshelgen for en kinofilm i Norge siden 2015, skriver Dagbladet. Da besøkte over 170.000 kinogjengere James Bond-filmen «Spectre». «Mamma Mia! Here We go Again» ble sett av over 140.867 kinogjengere I helgen, viser tall fra Filmweb. Originalen «Mamma Mia» ble til sammenligning bare sett av drøyt 64.000 publikummere i åpningshelgen i 2008. Jeg rekker å lure på om alle de store hitene ble brukt opp i originalen, mente NRKs anmelder om den nye filmen.

    Lily James
    Foto: United International Pictures
  • Soulmusikk-fotografier utgis i bok

    Nær 300 fotografier som den amerikanske musikk-fotografen Bruce W Talamon tok av de største R & B-, funk- og soulartistene i USA på 1970-tallet og tidlig 1980-tall, utgis i en samlebok. De fleste bildene er aldri tidligere blitt publisert. Blant artistene som Talamon fikk komme nært inn på dagliglivet til, er Jackson 5, James Brown, Stevie Wonder og Diana Ross. Talamon sier til The Guardian at han aldri planla å bli fotograf, og mangler formell utdannelse. Det første bildet han tok var av Isaac Hayes på musikkfestivalen Wattstax i 1972. Konserten var en veldedighetskonsert til minne om det afroamerikanske opprøret i i bydelen Watts sør i Los Angeles.

    Diana Ross
    Foto: STR / REUTERS