Hun står bak årets nyord

– Kanskje ikke folk bruker ordet «hverdagsintegrering» så mye, men de snakker om ordets innhold, sier Erna Solberg til NRK.

Det var på årets første dag, under nyttårstalen, at statsministeren lanserte det som Språkrådet skulle kåre til årets nyord.

– For å forstå det norske samfunnet må man få komme inn og kjenne på vår hverdag. Det var som et ordspill rundt dette at «hverdagsintegrering» ble til, sier Solberg.

Ifølge statsministeren handler hverdagsintegrering om mest våre valg, og mindre om det politiske systemet.

– Hverdagsintegrering dreier seg om meg og deg som medmennesker, og hvordan vi bidrar til å skape et samfunn som inkluderer dem som kommer hit. Enten om det er å ta med seg barn og unge i fritidsaktiviteter, eller å tenke gjennom hvordan vi møter naboer eller nye foreldre i foreldregrupper på skolene.

– Glad i «pokéstopp»

Også blant ordene som ble nominert, men som ikke nådde opp, fant Solberg noen favoritter. (Se hele lista lenger ned i saken).

– Jeg er selvfølgelig glad i «pokéstopp», «Pokémon» og alt sånt, sier Solberg og legger til:

– Så er det noen ting jeg ikke er så glad i, som «brexit» og «det mørke nettet». Det kunne vi klart oss uten. Noen av ordene er litt vanskelige, som «postfaktuell» og «fleksitarianer». Da blir kanskje «lø» det greieste ordet på listen.

– Som et nyttårsbarn

– Vi synes ordet er 2016, sier Åse Wetås, direktør for Språkrådet.

Det er Språkrådet som kårer årets nyord. Ifølge Språkrådet så de tendenser til ordet «hverdagsintegrering» alt i 2015, men så holdt Erna Solberg sin nyttårstale 1. januar 2016.

– Ordet ble løftet inn i offentligheten av statsministeren, nesten som et nyttårsbarn. Det er et ord som angår oss alle sammen, og mange har fått et forhold til det, sier Wetås.

Som statsministeren tror Wetås at «hverdagsintegrering» er et ord som vil vare inn i fremtiden.

– Vi tror det er et ord som har festa seg i det norske språket, og som kommer til å være med oss videre. Hverdagsintegrering er et ord vi trengte for å beskrive den norske virkeligheten. Den kommer nok til å være slik i årene framover, sier Wetås.

Her er hele lista:

1: Hverdagsintegrering/ kvardagsintegrering - integrering skjer først og fremst i hverdagen, ikke i offentlige dokumenter og redegjørelser.

2: Lø - teit eller kjedelig.

3: Postfaktuell - når samfunnsdebatten blir mer preget av følelser og retorikk og i mindre grad av saklige argumenter basert på kunnskap og fakta.

4: Fleksitarianer/fleksitarianar - å velge bort kjøtt ganske ofte.

5: Parallellsamfunn - isolert gruppe som lever ved siden av samfunnet - et samfunn i samfunnet.

6: Brexit - britene bestemte seg for å melde seg ut av EU tidligere i år. Dermed fikk vi en british exit.

7: Formidlingsøkonomi – her er vi et steg videre fra deling av produkter og tjenester (delingsøkonomi), og over til utleie og salg gjennom for eksempel apper.

8: Pokestopp, pokestop - utvalgte steder hvor man kan fange Pokémon-figurer.

9: Burkini - heldekkende badedrakt satt sammen av to ord - burka og bikini.

10: Det mørke nettet - en kryptert og anonymisert del av internett, som blant annet blir brukt til omsetning av narkotika, våpen og barnepornografi. Vi så det sist i operasjon «Dark Room».

Lista er utarbeidet av Språkrådet ved Ole Våge, i samarbeid med professor Gisle Andersen ved NHH.