Hun skrev pandemi-romanen som gjorde Bent Høie usikker

Den 61 år gamle danske forfatteren hadde mer rett enn hva behagelig er da hun i 2017 ga ut romanen «Som pesten». Der skildrer hun en influensapandemi som kommer svært overraskende på en hel verden.

Likhetstrekkene med koronapandemien, som skulle bryte ut et par år senere, har vært såpass store at romanen har blitt omtalt som direkte profetisk.

Romanens hovedperson er den danske epidemilegen Karoline Branner som jobber i Verdens helseorganisasjon (WHO) i Genève. Hennes instinkt er at verden er dårlig rustet for å møte en pandemi. Og selvsagt får hun én rett i fanget.

Fra sitt hjem i København sier Hanne-Vibeke Holst til NRK at det ligger ekstremt mye research bak romanen. Hun har lest store mengder faglitteratur og snakket med 60–70 ulike kilder, deriblant WHOs fremste eksperter på pandemier.

Hun forteller at hun raskt tenkte «å nei, er det akkurat det som skjer nå?» da de første nyhetene kom fra Wuhan og Kina om et mystisk virus.

– Jeg visste fra min research at det som gjerne skjer er at man bruker lang tid på å reagere. Danske og europeiske helsemyndigheter gikk beroligende ut og sa «dette skjer i Kina, det kommer ikke til å skje her». Da tenkte jeg «bad news travels fast», og da viruset kom hit via skituristene fra Østerrike i februar, visste jeg at det var akkurat det som skjedde nå.

Nordiske helseministere i stuss

Helseminister Bent Høie (H) leste «Som pesten» i fjor sommer, selv om det – ifølge ham selv – var galskap å gjøre det.

– I sommer hadde jeg fri og muligheten til å gjøre noe annet, men jeg klarte ikke å gå forbi den boken. Og da jeg hadde begynt å lese klarte jeg heller ikke å legge den fra meg, sier Høie til NRK.

Han sier at det er skremmende å se hvor dyktig forfatteren har vært til å sette seg inn i problemstillinger rundt en pandemi. Han sier at det er spesielt kappløpet om vaksine, utfordringer med legemiddelselskaper og kampen mellom rike og fattige land om vaksine er spesielt godt skildret.

– Da jeg kom tilbake til departementet etter sommeren sa jeg «nå må jeg faktisk tenke meg om: Er dette virkelig eller er det hentet fra boken?», sier Høie og ler.

Hanne-Vibeke Holst sier til NRK at dette er noe også den danske helseministeren har opplevd. Han begynte å lese boka i februar i fjor, men måtte legge den fra seg med 100 sider igjen da pandemien traff i mars, forteller hun.

– Han kunne ikke skille virkeligheten fra boka, og sto på pressemøtene og var usikker på om han fortalte noe fra virkeligheten eller refererte fra boka, sier Holst og ler.

– Men jeg møtte ham i november 2019, før pandemien. Jeg sa: «Les boken og lær. Det er ikke en spenningsroman. det er realisme. Gå hjem og forbered deg. Fordi det kommer til å skje før eller siden. Kanskje skjer det på din vakt».

Hun sier at han lo og protesterte, men at når de senere møttes, sa han «du hadde fullstendig rett».

Frykt og håp

Når «profeten» Hanne-Vibeke Holst skal se på veien videre, merker hun at mange begynner å bli sinte og leie, også i vår del av verden.

– I fjor vår var det litt sånn «OK, dette klarer vi». Men nå er man virkelig lei. Folk blir deprimerte, det er vanvittig dyrt, og siden det har pågått så lenge opplever vi for første gang siden 2. verdenskrig at vi ikke har kontroll over vår tilværelse. Hvor lenge er vi besatte?, sier hun.

Hun forteller at hennes sønn på 24 sier «mamma du vet ikke hvordan det er å være ung. Hva skal vi stå opp for? Når slutter dette?».

– Men jeg tror det er like vanskelig å være gammel. Å tenke «Får jeg noensinne å komme tilbake til et ikke-pandemisk og åpent liv?».

Og hun er redd at det tar lang tid før vi er tilbake til en pre-pandemisk tilstand. Om noensinne.

– Fordi jeg kan godt se for meg at vi i mange år skal tilpasse oss nye vaksiner, men også på en eller annen måte bearbeide dette pandemi-traumet vi har fått som samfunn og individer. Vi har blitt utsatt for en usikkerhet og utrygghet, en fornemmelse av at vi mistet våre liv, som ingen noensinne hadde forberedt oss på, sier Holst.

– Har koronapandemien gitt deg et lysere eller mørkere syn på menneskeheten?

– Jeg er idealist. Og romanen er utopisk i at verden tar seg sammen og gjør det riktige. Det man kan se både i romanen og i virkeligheten er at det hersker en fordom om at pandemier, kriger og katastrofer får fram det verste i oss. Men det er faktisk ikke riktig, sier hun.

– Det er det omvendte som skjer når vi blir presset og det er en krise. Det synes jeg også jeg har sett. Folk har holdt sammen, de har oppført seg ordentlig og fulgt myndighetenes anvisninger. Jeg har vært rørt over hvordan det danske folk har oppført seg, og den godhet og sjenerøsitet vi har vist hverandre. Virkeligheten har oppmuntret meg.

Her kan du høre intervjuet med Hanne-Vibeke Holst: