Hopp til innhold

Humor er livsviktig

Programleder Klaus Sonstad har møtt humorforsker Frode Søbstad.  Søbstad har skrevet flere bøker, bl.a. ”Glede og humor i barnehagen” og mener at det finnes for lite humor i de norske hjem.

klovn
Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Hvorfor er det så viktig med humor i hverdagen?
Humor er en kilde til livsglede og livslyst. Og vi ler fordi vi er mennesker. Humoren frigir krefter og kreativitet. Det gjør at vi får livsmot, og vi jobber bedre og lærer bedre.

Du har sagt at vi voksne er gledesdrepere i barns liv - hva mener du med det? 
Jeg har gått gjennom forskning og også selv forsket på ansatte i barnehager. Der har vi klare indikasjoner fra forskjellige studier som viser at når voksne er til stede så går latteren betydelig ned. Det er helt klart at unger blir mer bundet når voksne er til stede.

Frode Søbstad
Foto: Rubicon TV

Hvorfor det? 
Jeg tror det er noe med at voksne står for seriøsitet, regler og kontroll. Når ungene lukker døra og leker for seg selv så stiger jubelen i taket, og det blir mer tjo og hei.

Kan ikke dette skape prestasjonsangst hos foreldre? 
Vi snakker jo egentlig om kos og kaos, da. Vi snakker om at du faktisk skal ha et trygt miljø, du skal kose deg og det skal være god stemning. Så skal du samtidig være litt gal, litt kaosorientert, fleipe og tulle litt. Jeg tror ikke at en veldig seriøs surpomp eller en veldig alvorlig mann plutselig over natta skal bli så fryktelig morsom. Jeg tror det handler om å begynne å frigjøre seg selv. Fortelle vitser og prøve å få ut radaren på det artige rundt oss som vi normalt ikke oppdager. Det her handler om at du gradvis må begynne å ta rollen din mindre høytidelig. Først og fremst handler det om det.

Det handler kanskje også om å ha tid? 
Du kan si at humor handler mer om å være her og nå, i øyeblikket, og nyte det. Men når du har så mange formål, og du skal gjøre så masse ting - det er klart at da blir humoren skvisa ut.

Sånn er det vel kanskje også hjemme. "Ja, nå må vi begynne å gjøre det vi egentlig skal gjøre her i dag”. 
Den travelheten som mange familier har, den tror jeg er en trussel mot humoren. Som for eksempel når ungene skal legge seg og ikke vil legge seg. Da blir det også konflikter. Da blir det sinne og surhet og styring. Hvis du da sier "nei, selvfølgelig skal du ikke legge deg, du skal legge deg klokka tre i natt - bare slapp av på sofaen her nå". Hvis vi tar det nærmest på en tøysete måte, så kan det hende at det blir vel så effektivt. Så det handler altså egentlig om hvordan stemning er du som voksen i, og hvordan stemning er ungen i. Og det bør helst være en balanse i den stemningen du har inni deg.

 

mor og barn
Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Er vi født med humor? 
Vi er vel født med disposisjon til humor. Og det betyr at vi har i oss masse latter og smil. Og så vil det være nettopp oppdragelsen i hjemmet, og det ungene møter i barnehagen og skolen ellers som avgjør hvor mye av dette som får lov til å slippe frem. Så jeg tror det handler veldig mye om å lage et klima som tillater humor.

Hvordan forandrer humoren seg med alderen? 
Du kan si at til å begynne med, så er det veldig knyttet til rare bevegelser og lyder og den type ting. Så begynner de så smått å få litt språk. Så kan de jo se på en katt og si vov-vov og begynne å flire av det - for da har de lært forskjellen, og kan begynne å tulle med begreper. Jeg vil si at humor er lek med ord og tanker. Når unger begynner å tulle og leke med det, og sier motsatte ting og sånn, så er de inne i en veldig spennende fase. Så kommer etter hvert vitsestadiet. Så kommer sexvitsene i ungdomsstadiet og så er det historier om dumme sjefer når du kommer i arbeidslivet. Og så i 40-50 års alderen så blir det av en eller annen grunn masse humor om impotens.

Er barnehumor lik i alle kulturer? 
Det virker på meg som om humoren er universell. Den samme humoren finner vi rundt omkring i verden. Den kan være litt annerledes innrammet ut fra kultur og språk. Men de samme hovedelementene i humoren ser vi over hele verden.

Hvordan kan man lære unger å ikke være selvhøytidelig? 
Vi må selv vise unger at det går an å le av egne tabber og ikke ta oss selv så høytidelig. Det er viktig å forstå at man kan le av egne feil, og fortsatt være glad i seg selv.

latter
Foto: HEIKO JUNGE / Scanpix

Ja, også må det vel være lov å tøyse litt med hverandre? 
Absolutt. Jeg var ute i barnehagen og ble kjent med en del unger, og en dag da jeg kommer til barnehagen, åpner grinda, da er det en femåring som leker i snøen. Så sier han: Frode kommode med tyttebærhode.

Det er en klassiker? 
Det er en klassiker. Og da kan ikke jeg gå hjem å skrike fordi de erta meg, men jeg tar det som et tegn på at nå er jeg en av gutta, nå kan vi fleipe med deg. Nå kan vi fleipe med deg. Du heter Klaus..Saus, ola naus. Ja. Raus... Laus... Suppesaus…

Ikke dra det for langt nå... 
Nei, jeg skjønner det, du har dine grenser du også. Humoren er også viktig i forhold til at visse typer humor kan være veldig aggressiv og støtende for noen. Og der nærmer vi oss det. Når vi begynner å erte med navnene, så går det bra for oss, men det kan være unger som blir ulykkelig når de begynner å erte dem og gjør det mange ganger. Og da blir det nærmest mobbing.

Se på barnehageansatte. Ungene roper Frode kommode etter deg. Og så sier den ansatte: Hysj dere må ikke si sånn - men sånn sier man jo? 
Det er det man gjør. Og hvis man kan være litt avslappet på det her, og kanskje heller ta det som tegn på anerkjennelse, og at du er med på spøken her - så er det kanskje mer å få en provokasjon, så er du en av gutta og innlemmet i gruppe ved at du får en spøk på din bekostning.

Er det en type humor man ikke bør bruke ovenfor barn? 
Ja, jeg mener at rasistisk, undertrykkende humor - ironi - det er jeg ikke begeistret for. Og det skyldes at jeg tror at humor brukes som et middel for å undertrykke andre, når det brukes som et maktmiddel, så mener jeg at det er skadelig. Jeg synes at vi skal dyrke den vennlige humoren, og ikke den aggressive, undertrykkende humoren mot både enkeltpersoner og grupper i befolkningen.

Homo ludens? 
Yes.

Kan ikke humor gi foreldre prestasjonsangst? 
Det er mulig det, men det bør jo helst være det motsatte. Jeg mener vi aldri får nok humor, verken barn eller voksne får nok humor. I stedet for at dette skal være enda et krav som foreldre skal møte, så kan det jo heller være en måte å komme seg gjennom de andre utfordringene vi har som vi må møte. Hvis vi håndterer det med et smil og latter, så går det faktisk lettere. Så hvis en slipper seg litt løs og er litt friere, så tror jeg humoren kan være en hjelp i en stresset hverdag.

 

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober