Human Rights Watch om falsk Syria-video: – Blir kvalm av filmen

En video som viser hvordan en gutt i åtteårsalderen trosser skyting fra en snikskytter og redder en liten pike som gjemmer seg under et utbrent bilvrak, har gått som en farsott den siste uken, og er vist 4,2 millioner ganger på Youtube.

Flere nyhetsmedier, inkludert NRK har rapportert om videoen. Problemet er bare at hendelsene er iscenesatt.

Filmen ble spilt inn på Malta i sommer av norske filmskapere, deriblant regissør Lars Klevberg. Han sa fredag til BBC at de framstilte filmen som sann med overlegg for å skape diskusjon rundt barns situasjon i krig.

Organisasjonen Human Rights Watch er svært kritiske og mener videoen skader situasjonen til barn som opplever krig.

Fred Abrahams, som er spesialrådgiver for barns rettigheter i Human Rights Watch, skriver i et innlegg at han blir kvalm av videoen.

Abrahams har jobbet med situasjonen for barn i krigsområder over hele verden, og har den siste tiden dekket herjingene til IS i Syria og Nord-Irak. Han mener at det å legge ut denne falske videoen er med på å bryte ned folks tillit til krigsreportasjer som dokumenterer reelle overgrep.

– Underminert tilliten

– Klevberg og hans kollegaer har kastet tvil rundt videoer og bilder fra reelle uhyrligheter som har skjedd i krigen i Syria. Når adgangen til Syria er såpass begrenset, er videoklipp fra lokale aktivister avgjørende for å få dokumentert forbrytelsene mot sivile. Ved å lage en uekte video, har Klevberg gjort det lettere for krigsforbrytere å avvise reell dokumentasjon, skriver Abrahams.

Regissør Klevberg har sagt at målet med videoen var å vekke folks oppmerksomhet rundt barnas situasjon i krig. Abrahams kjøper ikke den.

– Den eventuelle kortsiktige effekten som videoen har hatt med å vise fram barns situasjon i krig, blir vasket vekk når man har underminert tilliten til profesjonell rapportering og dokumentering av krigsforbrytelser, skriver han.

Beklager på det sterkeste

Filmen har fått offentlig pengestøtte, deriblant 280.000 kroner fra Norsk filminstitutt. Direktør Sindre Guldvog beklager på det sterkeste dersom filmen kan bidra til å så tvil om reelle krigsreportasjer.

– Vi ser at dette har kommet uheldig ut, og vi forstår kritikken. Det kommer til å bli gjort en intern evaluering rundt våre interne prosesser i denne saken, sier han.

Guldvog sier at de var kjent med at filmen skulle legges ut på Youtube, og at det kort tid etterpå skulle bli kjent at filmen ikke var ekte.

– Men vi mener det har tatt for lang tid, og at man burde ha kastet kortene tidligere, sier han.

Filmen ble lagt ut mandag, og fredag ble det gjort kjent at videoen ikke er ekte.

– Det er svært beklagelig dersom mange føler seg lurt. Men intensjonen var den beste, og vi ga filmen støtte ut ifra kunstneriske vurderinger og viktigheten av å fokusere på barns situasjon i krig, sier Guldvog.

Trenger ikke dramatiserte versjoner

Av andre kritiske røster er TV 2s utenriksreporter Pål T. Jørgensen, som tar et kraftfullt oppgjør med filmskaperne i denne debatten.

Også generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund reagerer skarpt på videoen.

– Dette mener jeg er uetisk. Det er svært ødeleggende både for alle som formidler eller forsøker å formidle viktig informasjon, og dessuten er det ødeleggende for alle som er avhengige av et utenlandsk engasjement. Det vil si alle de som lever i krigssoner, i sult og nød. De er i bunn og grunn avhengig av at folk engasjerer seg i at de skal få hjelp. Det siste vi trenger er en dramatisert versjon av noe som kunne skjedd og kanskje også skjer. Neste gang vi ser noe som ligner, vil vi tenke at kanskje er dette også konstruert, sier Stavrum til Aftenposten.

Tar selvkritikk

NRK var i kontakt med filmens produsent Petter Løkke søndag ettermiddag, og han viser til en pressemelding, hvor han og regissør Klevberg sier at deres hovedintensjon med prosjektet var å rette søkelys på og skape engasjement rundt utsatte barn i konfliktsoner.

– Vi har en enorm respekt for reportere og aktivister som arbeider i konfliktsoner og det har på ingen måte vært hensikten å redusere deres troverdighet som kilder og informasjonsformidlere. Det håper vi heller ikke denne saken vil gjøre. Dersom det skulle vise seg at dette vil få ødeleggende eller negative konsekvenser ønsker vi å beklage det, skriver de.

De understreker også at det aldri har vært deres hensikt å føre noen bak lyset, men kun å fokusere på barn som ofre i krig.

– Vi tar selvkritikk på at det tok tid for oss å opplyse om at dette var fiksjon. Vi ble overrasket over hvor stor oppmerksomhet filmen fikk etter lansering, både i nettsamfunn og i større medier. Derfor trengte vi tid på å håndtere hvordan vi skulle melde ifra om dette. Dette førte til mange saker som satte et fokus på barn i krigssituasjoner. Vi har kun ønsket å støtte en part i konflikten: Barna, skriver de.

Samtidig understreker de at medier har en selvstendig undersøkelsesplikt.

– Vår video ble lastet opp på en anonym konto, uten noen form for verifiserbart innhold. Flere medier har valgt å ikke lage sak på dette, da innholdet ikke kunne verifiseres. Som filmskapere har vi benyttet oss av tilgjengelige verktøy for iscenesetting og distribusjon av filmen. Dette er ikke noe nytt i verken kunst- eller mediesammenheng. Derfor var det hele tiden meningen å opplyse om at dette er et fiksjonsverk, fordi vi er filmskapere, ikke journalister, og at dette var vårt verktøy å rette fokus på en viktig tematikk.