2019 er et spesielt år for norsk litteratur. Ikke bare er det 500 år siden den første norske boken ble trykket, Norge er også utnevnt til hovedland for bokmessen i Frankfurt.
For å markere dette har Nasjonalbiblioteket valgt å sette høytlesing som tema.
– Høytlesning er jo det første møtet man har med litteraturen, forteller nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.
For ham er høytlesning en måte å knytte bånd til familien sin.
– Jeg hadde nylig gleden av å kunne lese Ringenes Herre-bøkene for yngstedatteren min og da fikk jeg også dele opplevelsen av å lese disse bøkene for første gang med henne.
Og nettopp det personlige som oppstår når man blir lest høyt for er et barndomsminne for mange.
Leo Ajkic: – Bestefar begynte å finne opp historier
Leo Ajkic forbinder høytlesning med da han lærte norsk som barn. Men han har også minner om en bestefar som ble lei av å lese de samme bøkene om og om igjen:
Selda Ekiz: – Det var skikkelig fint å ha en voksenperson som leste for meg
Alle Mot Én-programleder og fysiker Selda Ekiz husker godt at Minken Fosheim leste for henne på barne-TV:
Arne Scheie: – Far leste referater fra sportsavisene
Farens høytlesning da han var liten, kan muligens ha noe med Arne Scheies store interesse for idrett senere i livet:
Liv Gulbrandsen: – En tredjedel av voksne i Norge sliter med å lese selv
Prosjektleder for Bokåret 2019, Liv Gulbrandsen, er en ivrig leser til tross for dysleksien. Hun mener dét er takket være voksne som tok seg tid til å lese for henne:
Mikke Niva: – Sjøormen Ruffen var for barn som var litt voksne i hodet.
Programleder Mikkel Niva likte best historiene som skilte seg ut fra de andre barnebøkene og kjente seg veldig igjen i fantasiverdenen til Albert Åberg:
Mohammed Aden Ali: – Det var hun som fikk meg til å tørre å lese høyt
Skuespiller Mohammed Aden Ali, kjent fra P3-serien 17, pleide å synes det var vanskelig å lese høyt foran andre:
Benedicte Bendiksen: – Barna mine er akkurat som Albert Åberg
Benedicte Bendiksen mener barna hennes spesielt har én ting til felles med den svenske karakteren:
– Jeg husker at jeg gråt
Ingrid Gjessing Linhave har et nært forhold til historien om Ingrid med de magiske brillene: