Hopp til innhold

Høytlesning: Det første møtet med litteraturen

Sjøormen Ruffen, hylgråt, fotballresultater, norskopplæring og en Albert Åberg-tatovering. Vi har spurt norske profiler om hva de forbinder med å bli lest for.

kollasj-høytlesning

2019 er et spesielt år for norsk litteratur. Ikke bare er det 500 år siden den første norske boken ble trykket, Norge er også utnevnt til hovedland for bokmessen i Frankfurt.

For å markere dette har Nasjonalbiblioteket valgt å sette høytlesing som tema.

– Høytlesning er jo det første møtet man har med litteraturen, forteller nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

For ham er høytlesning en måte å knytte bånd til familien sin.

– Jeg hadde nylig gleden av å kunne lese Ringenes Herre-bøkene for yngstedatteren min og da fikk jeg også dele opplevelsen av å lese disse bøkene for første gang med henne.

Og nettopp det personlige som oppstår når man blir lest høyt for er et barndomsminne for mange.

Leo Ajkic: – Bestefar begynte å finne opp historier

Leo Ajkic forbinder høytlesning med da han lærte norsk som barn. Men han har også minner om en bestefar som ble lei av å lese de samme bøkene om og om igjen:

Selda Ekiz: – Det var skikkelig fint å ha en voksenperson som leste for meg

Alle Mot Én-programleder og fysiker Selda Ekiz husker godt at Minken Fosheim leste for henne på barne-TV:

Arne Scheie: – Far leste referater fra sportsavisene

Farens høytlesning da han var liten, kan muligens ha noe med Arne Scheies store interesse for idrett senere i livet:

Liv Gulbrandsen: – En tredjedel av voksne i Norge sliter med å lese selv

Prosjektleder for Bokåret 2019, Liv Gulbrandsen, er en ivrig leser til tross for dysleksien. Hun mener dét er takket være voksne som tok seg tid til å lese for henne:

Mikke Niva: – Sjøormen Ruffen var for barn som var litt voksne i hodet.

Programleder Mikkel Niva likte best historiene som skilte seg ut fra de andre barnebøkene og kjente seg veldig igjen i fantasiverdenen til Albert Åberg:

Mohammed Aden Ali: – Det var hun som fikk meg til å tørre å lese høyt

Skuespiller Mohammed Aden Ali, kjent fra P3-serien 17, pleide å synes det var vanskelig å lese høyt foran andre:

Benedicte Bendiksen: – Barna mine er akkurat som Albert Åberg

Benedicte Bendiksen mener barna hennes spesielt har én ting til felles med den svenske karakteren:

– Jeg husker at jeg gråt

Ingrid Gjessing Linhave har et nært forhold til historien om Ingrid med de magiske brillene:

Anbefalt videre lesning:

Kulturstrøm

  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)

  • Gåte er fornøyd, men spente

    Til NRK sier Gåte at de er fornøyde med plasseringen de har fått i sin semifinale, men at de samtidig er spente på stemningen i salen etter Israels opptreden.

    Tidligere tirsdag ble det kjent at Norge opptrer rett etter Israel i den andre semifinalen i Malmö 9. mai. EBU har fått kritikk fra flere hold for å la Israel delta.

    Jim Ødegård Pedersen, leder folkejuryen Adresse Malmö, tror det kommer til å gå bra. Men sier at Israels bidrag ikke er det enkleste å opptre etter i år. Også han er spent.