Hør:
Fosterhjem
Ta for eksempel Aurelia Didyme. Broren hennes og kona hans døde brått av en febersykdom og tilbake satt en foreldreløs guttevalp. Aurelia kunne ikke la barnet gå til hundene og der var eiendom og hus etter de døde foreldrene, så hun skrev en papyrus til Agathos, rådmannen i Oxyrynkos:
«Til Vokter og formynder: Etter at min søster og hennes mann begge er døde i febersykdom sitter gutten deres, Chairemon alene igjen. Jeg ber med dette om at min bror utpekes til formynder for Chairemon som administrator for eiendommen og oppdrager for min nevø»
Papyrusen forteller
Disse opplysningene har jeg funnet i Peter Parsons bok
og her heter det videre at foreldreløse barn fantes i hopetall i
den greske kolonien i Egypt. «Så, her er han, gutten, han er veldig ung, og den jeg ber om skal ta ansvar for ham er min bror. Han er også fanebærer i tempelet, slik jeg selv er».
Vi som leser dette i dag ser at menneskene som dukker fram fra to tusen år gamle papyrusfragmenter har strevd seg framover langs «livets landevei» slik vi selv gjør. Når vi møter Chairemon, Aurelia og rådmann Agathos – i dag, to tusen år etterpå da skjerper vi kanskje blikket.
Ganz unten
Het ei bok av Günter Walraff. Den tyske journalisten Walraff hadde forkledd og maskert seg og tatt jobb som «tyrkisk Gastarbeiter» for å se hvordan tyrkere ble behandlet i Forbundsrepublikken Tyskland. De samme menneskelige dilemmaene Walraff omtalte dukker også opp mellom linjene i papyrusfragmentene fra
Et bra stykke ned på samfunnets rangstige, men ikke helt nederst (nederst er det som alltid stille) – dukker bademesteren Eudaimon opp. Far hans og far hans igjen hadde vært ansvarlige for olje, garderober og frottering i et av badehusene i Oxyrinkos. Og det var bra butikk. Tyveri fra offentlige bad var vanlig, og vi hører Eudaimon søke om å få drifte badehuset og forsikre om at gjestenes klær kan være trygge for tyver.
Men Eudaimon må betale kraftig for rettighetene sine. 535 drakmer, forteller en papyrus. Det var inflasjon. Femten år tidligere betalte faren hans bare 15 drakmer for den samme retten.
Hvor bringer dette oss?
Ingensteds, naturligvis. Eller eventuelt rett inn på nærmeste kjøpesenter for å lete etter tilbud på et eller annet vi ikke har bruk for – før prisen stiger.
Musikken
1:
2:
