Hovedrolletørke for kvinner i norske TV-serier

Gjennom de siste årene har norske TV-seere blitt godt kjent med krigshelten Leif Tronstad, mafiosoen Frank Tagliano, den frikjente Aksel Borgen og samlivsterapeuten Dag.

Men når så du sist gang en norsk TV-serie hvor historien blir fortalt ut fra en klar kvinnelig hovedkarakter?

NRK har tatt for seg drama- og fiksjonsseriene som har fått offentlig støtte fra Norsk Filminstitutt de fem siste årene. En opptelling viser at 20 prosjekter har fått 192 millioner kroner i støtte for å skape norsk TV-underholdning.

Totalt er det snakk om 15 ulike serier, noen av dem har fått støtte til flere sesonger.

2 av de 15 seriene har klare, kvinnelige hovedkarakterer. Begge seriene – Spesialenheten og Kongsvik Videregående – fikk støtte i 2010.

Se den fullstendige oversikten nederst i saken.

– Det er begredelig. Det går ikke an å si at det er altfor lavt, for det er jo nesten ikke-eksisterende, sier manusforfatter Siv Rajendram Eliassen til NRK, som blant annet har skrevet manus til serier som Kodenavn Hunter 2 og Frikjent.

• Les også: Sjette sesong av «Downton Abbey» blir den siste

– En holdning som har gjennomsyret alle ledd

Det siste året har norske TV-serier som Kampen om tungtvannet og Frikjent fått anerkjennelse både fra norske sofakroker og fra internasjonal presse. The Hollywood Reporter skrev at Frikjent «absolutt kan bli den neste store nordiske dramasuksessen».

Bak manuset til den aktuelle TV2-serien står det to kvinner: Siv Rajendram Eliassen og Anna Bache-Wiig. Nicolai Cleve-Broch spiller hovedrollen Aksel Borgen, mannen som er frikjent for drapet på ungdomskjæresten og senere vender tilbake til hjembygda, bare for å finne ut at bygda fremdeles dømmer ham for drapet han ble frikjent for.

– Vi var innom tanken på å skrive Frikjent med en kvinnelig hovedkarakter, men det ville blitt en annen historie. Vi spiller nettopp på forventninger til kjønn, og på konvensjonen om at det alltid er kjæresten som er den hovedmistenkte når en kvinne blir drept, sier Siv Rajendram Eliassen til NRK.

Hun tror mange manusforfattere, produksjonsselskap og TV-kanaler velger trygge løsninger, og at det ofte innebærer en mann i den førende hovedrollen.

– Det er mye penger, stor fallhøyde og kan gå lenge mellom hver gang man får finansiert et prosjekt. Så istedenfor å lete gjennom sjelen sin for å finne en historie man virkelig har lyst til å fortelle, så velger man noe som er trygt. Det er en holdning som har gjennomsyret alle ledd. Man har fokus på noe som man kan få gjennomført og få solgt, sier Siv Rajendram Eliassen til NRK.

• Les også: Sjå så lik ho er «Downton Abbey»-stjerna

Danskene ble piss lei

Fra Danmark har det kommet serier som Broen, Forbrytelsen og Borgen, alle med kvinnelige hovedroller.

Det var faktisk så mange sterke kvinner i danske serier at manusforfatterne ble «piss lei».

Vender man blikket over dammen kan man se tilbake på en rekke seersuksesser med kvinnelige hovedroller. For eksempel Homeland, True Blood, Weeds, Parks and Recreation, New Girl og Girls.

Og til tross for det noe jentene navnet, har Girls flere mannlige seere enn kvinnelige.

– Akkurat det viser jo at et kvinnelig ståsted ikke utelukker at menn liker serien, sier Anne Gjelsvik, professor i filmvitenskap ved NTNU.

• Les mer: Ber om å få lov til å slippe flere kvinner

– Klart kjønn spiller en stor rolle

Gjelsviks forskningsinteresser er blant annet film og samfunn, og professoren har jobbet med kjønnsrepresentasjon i film.

– Jeg tror mediene, særlig fiksjonen vi lever med, gjør noe med hva vi tror vi kan og hva vi vil. Da er det klart at kjønn spiller en stor rolle, sier Gjelsvik.

Hun tror mannlige hovedroller skaper sterkere identifikasjon hos seeren, både når det gjelder film og TV.

– Det er dessverre slik at når vi ser en mann så tenker vi «menneske», men når vi ser en kvinne så tenker vi «kvinne». Det er nok den viktigste grunnen til at det er flest spennende mannskarakterer.

Les også: Lena Kristin Ellingsen sier det har vært vanskelig å holde seg alvorlig

Hard mann, myk kvinne

For at en norsk TV-serie skal få støtte fra NFI, må en TV-kanal allerede ha stilt som hovedfinansiør. Det er altså først når en TV-kanal har gitt klarsignal til en idé fra et produksjonsselskap at Norsk Filminstitutt kommer inn i bildet.

Ivar Køhn var direktør for utviklings- og produksjonsavdelingen i Norsk filminstitutt fram til 2013. Nå er han dramasjef i NRK og han blir overrasket hvor få norske TV-serier som har kvinnelige hovedkarakterer.

– Det er få norske TV-serier med en kvinnelig hovedkarakter. Det gjenspeiler også hvordan det har vært i filmverdenen, sier Køhn.

– Hvorfor er det slik?

– Det er vanskelig å peke på enkeltstående årsaker til det. Tradisjonelt har det vært flere menn i bransjen, og det er de som har fortalt historiene. Det har vært mye actiondrevet drama på norsk TV med mannlige hovedroller.

Dramasjef Ivar Køhn legger til at NRK Drama har produsert egne serier med klare, kvinnelige hovedkarakterer de siste fem årene. Himmelblå sesong 3, Hjem og Schmokk er eksempler på dramaserier som er blitt til uten støtte fra Norsk Filminstitutt, og som alle har kvinnelige hovedkarakterer.

– Problemstilling viktigere enn kjønn

Før TV-seriene havner på bordet hos NRK, TV2, TVNorge eller TV3, er det produksjonsselskapene som får ideene i fanget.

Anne Kolbjørnsen er programsjef for dramaavdelingen i Rubicon TV, et av Norges største produksjonsselskap, som står bak seriene Lilyhammer, Det tredje øyet, Kasim Bæder og Spesialenheten.

Hun er først og fremst opptatt av at historiene skal være originale og berøre publikum, ikke hvilket kjønn hovedpersonen har.

– Vi er først og fremst opptatt av hvilke historier som kommer. Hva er det originale, hva er det som berører publikum. Man skal være bevisst på problemstillingen, men man må begynne med den originale historien man vil fortelle. Å lage noe fordi det har en kvinnelig hovedkarakter, er ikke det riktige utgangspunktet, men det skal være en del av vurderingen, sier Kolbjørnsen til NRK.

Hun peker også på at det sitter kvinner i lederstillinger i alle deler av det norske produksjonsmiljøet. Blant annet er Ingvild Daae sjef for produksjonsselskapet Monster og Tone Rønning er ansvarlig for NRKs eksterne dramaproduksjoner.

– Det er kvinnelige ledere som tar imot ideene, kvinner som selger TV-seriene, kvinner som investerer, kvinner som utvikler.

Selv tror hun ikke nødvendigvis at TV-seerne er så opptatt hovedpersonens kjønn.

– Jeg tror ikke TV-seerne identifiserer seg kun ut i fra kjønn, men ut ifra en problemstilling. I Det tredje øyet er det for eksempel en ekstrem sterk historie som handler om en far som har mistet sin datter, der tror jeg det er mange kvinner som kan identifisere seg med det emosjonelle. Når man ser på hvem som identifiserer seg med hva, så er det ikke sikkert at det er kjønn som er det viktigste.