Høstgjødsling
Det er en utbredt misforståelse at alle gjødselsekker skal parkeres i garasjen etter 1. august. Det er den gjødselsekken du brukte i våres som bør parkeres. Andre gjødselslag derimot, trives hagen godt med nå på høsten. Gjødsel finnes nemlig i svært mange forskjellige formler.
Svært forenklet består all hagegjødsel av ulike sammensetninger av nitrogen (N), forsfor (P), kalium (K) og en haug mikronæringsstoffer som jern, mangan, kobber og så videre. De tre store (NPK) blandes svært forskjellig avhengig av når på sesongen de bør brukes.
Høy N-mengde gir god bladvekst og passer tidlig på våren. Høy P-mengde bidrar til blomstring og fruktsetting og passer got midt på sommeren, mens høy K-mengde hjelper til med rotdannelse og ikke minst; avmodning eller forberedelse til vinterdvalen. Det betyr altså at hagen elsker gjødselslag med lav N- og P-verdi, men desto høyere K-verdi. Slike gjødselslag kalles gjerne ganske enkelt Høstgjødsel, og kan ha NPK-blandingforhold på for eksempel 4-4-20. Bruk omlag halvparten av oppgitt mengde en gang omkring 15. august og 15. september.
Det stiller seg noe annerledes med surjordsplanter som rododendron som ikke liker K (kalium) i det hele tat. Det gjør for øvrig heller ikke kjendisplante nummer en - tuja. Slike planter trives imidlertid svært godt med kompostert kumøkk nå på høsten. Spre ut et 3-5 cm tykt lag rundt plantene.
For egen del sparer jeg på all kaffegrut og sprer i rododendronfelt. Jeg har ikke noe vitenskapelig grunnlag for å gjøre det, men jeg er sikker på at mine rododendron trives bedre med kafferestene rundt røttene enn fisken i Oslofjorden om jeg skulle skylle ut gruten i vasken.
Hag det gøy!
Buketter
Noen få ganger i året er jeg så heldig å få opp til flere blomsterbuketter på en kveld. Sist var på innvielsesfest der jeg flyttet til i høst. Jeg ble ærlig talt litt fortvilet over alle bukettene fordi jeg så gjerne ville ta dem med ut på kjøkkenet, snitte stilker og klargjøre dem for et langt vaseliv. Skulle jeg gjøre det, måtte jeg forlate min rolle som vert, og overlate gjestene alene til velkomstdrink og velkomstsmåprat. Slikt trives jeg dårlig med.
Løsningen ble å snitte 1-2 cm av stilkene på bukettene, og nærmest stappe dem i vaser med kaldt avnn og siden spre dem rundt i stua. Det ble både jeg, giverne og øvrige gjester glad for. Når alle langt utpå natta forlot festen, satte jeg vasene på gulvet i gangen siden det er kaldere der enn i resten av huset.
Morgenen etter sto jeg litt naturlig nok litt redusert etter nattens herjinger på kjøkkenet og gjorde bukettjobben ordentelig: Roser og andre hardstilkete snittblomster skråskjæres med et snitt omlag fem ganger så langt som stilken er tykk, og plasseres siden i varmt vann fra springen med en pose blomsternæring oppi. Bløtstilkete snittblomster som kala og tulipan snitter jeg av 2-3 cm og setter i lunka vann med en teskje klorin i. Slik forhindres alge- og soppvekst. Blandingsbukettene som neppe var kjøpt på noen bensistasjon, snittter jeg alltid på skrå og bruker lunka vann med en teskje klorin oppi. Det går sjeldent galt.
Visste du forresten at vaser av tinn eller kobber gir fra seg mikroskopiske mengder metall som hindrer soppvekst i vasevannet? det er derfor buketter ofte står lenger i slike metallvaser enn i vaser av glass eller keramikk.
