"Hørt og uhørt" ble raskt det mest populære programmet blant ungdommen, men sjefene i NRK var ikke helt begeistret i starten. "Holdningen var at det ikke skulle spilles slik musikk i NRK, for det kunne alle andre gjøre.", forteller Heyerdahl.
Erik Heyerdahl
Det var Rolf Wesenlund som hadde ideen, og mente at det var behov for et slikt program fordi ungdommen var sulteforet på pop-musikk. For å få tillatelse til å sende pop-musikk sa de til ledelsen at de ønsket å ha en ungdomsjury som skulle vurdere musikken. Wesenlund var Norges-mester i jazz-klarinett og jazz-krøniker i NRK, og til slutt klarte de å overtale ledelsen.
Med "Hørt og uhørt" fikk norske artister sitt eget program, og skoler over hele landet fikk besøk av Erik Heyerdahl og medarbeiderene hans. Men selv om dette var et pop-program for ungdom, skulle stilen være korrekt. Programmet var tross alt en del av Norsk Rikskringkasting - det kulturelle høgsetet i Norge.
"I 1962 brukte vi De-form, og jeg husker at jeg skulle lage reportasje med en gutt som ble nektet adgang til skolen fordi han hadde langt hår", forteller Heyerdahl. "Hva er Deres reaksjoner på at De ikke får gå inn på skolen?", var ordlyden den gang.
Erik Heyerdahl har snakket med Anne Line Abotnes, som blant annet lurer på om han ble populær iblant jentene på 60-talet. Klikk på linken i medieboksen over for å høre innslaget.
Tilrettelagt for web av Per Kristian Johansen.