NRK Meny

Hør justisminister Grete Faremos stevleik

Sammen med en gjeng kvedere fra Setesdal viser justisminister Grete Faremo hvorfor stevleiken fortjener en plass på UNESCOs verdensarvliste.

Hva er stevleik, og hvorfor fortjener den en plass på Unescos verdensarvliste? Kirsten Bråten Berg, justisminister Grete Faremo og en gjeng profesjonelle sangere og hobbykvedere fra Setesdal demonstrerer kunsten live i Kulturhuset mandag 11.februar.

Se justisministeren kvede i Kulturhuset på P2.

Artikkelen er flere år gammel.

Setesdal spelemannslag ønsker nå å få stevleiken inn på UNESCOs liste over verdens immatrielle kulturarv, men det er ikke alle som er kjent med tradisjonen stev.

Sammen med en gjeng kvedere fra Setesdal demonstrerte Grete Faremo kunsten denne uken i Kulturhuset på P2.

Arvelig belastet

Justisminister Grete Faremo vokste selv opp på Bygdlandsfjord i Setesdal. Hun har hatt det mye moro med stev, og vil ikke se bort ifra at stevleiken også kan fungere i politikken.

– Brukt riktig kan det nok ha mye for seg. Du skal være ganske presis for å formidle budskapet ditt på fire linjer. Da må du vite hva du har på hjertet.

I Setesdal finnes det fremdeles en stor interesse for den gamle tradisjonen, også blant de unge. Justisministeren vil oppfordre resten av Norge til å utforske stevleiken.

– Det er veldig spennende at denne gamle uttrykksformen fremdeles er så populær. Dersom det finnes ungdommer i Setesdal som synes at dette er moro, så er jeg sikker på at det finnes flere rundt om i landet som vil mene det samme, sier Faremo.

Kvedere fra Setesdal

Fra venstre: Sigrid Kjetilsdotter Jore, Sigrid Bjørgulvsdotter Berg, Grete Faremo, Birgit Rike Lund, Lars Rysstad Nordgreen og Kirsten Bråten Berg.

Foto: Linda Karoline Ringstad / NRK

En lang og ubrutt tradisjon

Astri Rysstad er leder i Setesdal spelemannslag, og har stått i spissen for forslaget om stev som verdensarv. Hun mener at stevleik absolutt hører hjemme på UNESCOs liste.

– Stevleik har blitt overført på folkemunne fra generasjon til generasjon, og er fremdeles populær den dag i dag. Det er en lang og ubrutt tradisjon som virkelig er verdt å ta vare på. Å bli inkludert på UNESCOs verdensarvliste ville vært mer enn bare hyggelig. Det ville gi stevleiken en ny status, og skape et enda større engasjement rundt tradisjonen.

Vi har 30-40 000 nedskrevne stev i Norge, med 40 melodier å velge fra. Et stev er en enkel firelinjet strofe med en egen avsluttende handling, og det finnes ikke den ting i verden man ikke kan kvee om.

21. januar var siste frist for å levere forslag til hvilke norske kulturuttrykk som bør tilføyes UNESCOs liste over immatriell kulturarv i 2013.

Etter at Norsk kulturråd og Kulturdepartementet har prioritert forslagene, vil de vurderes på UNESCOs åttende sesjon om immatriell kulturarv, som arrangeres i Aserbajdsjan i november i år.