Hopp til innhold

Hør justisminister Grete Faremos stevleik

Sammen med en gjeng kvedere fra Setesdal viser justisminister Grete Faremo hvorfor stevleiken fortjener en plass på UNESCOs verdensarvliste.

Hva er stevleik, og hvorfor fortjener den en plass på Unescos verdensarvliste? Kirsten Bråten Berg, justisminister Grete Faremo og en gjeng profesjonelle sangere og hobbykvedere fra Setesdal demonstrerer kunsten live i Kulturhuset mandag 11.februar.

Se justisministeren kvede i Kulturhuset på P2.

Setesdal spelemannslag ønsker nå å få stevleiken inn på UNESCOs liste over verdens immatrielle kulturarv, men det er ikke alle som er kjent med tradisjonen stev.

Sammen med en gjeng kvedere fra Setesdal demonstrerte Grete Faremo kunsten denne uken i Kulturhuset på P2.

Arvelig belastet

Justisminister Grete Faremo vokste selv opp på Bygdlandsfjord i Setesdal. Hun har hatt det mye moro med stev, og vil ikke se bort ifra at stevleiken også kan fungere i politikken.

– Brukt riktig kan det nok ha mye for seg. Du skal være ganske presis for å formidle budskapet ditt på fire linjer. Da må du vite hva du har på hjertet.

I Setesdal finnes det fremdeles en stor interesse for den gamle tradisjonen, også blant de unge. Justisministeren vil oppfordre resten av Norge til å utforske stevleiken.

– Det er veldig spennende at denne gamle uttrykksformen fremdeles er så populær. Dersom det finnes ungdommer i Setesdal som synes at dette er moro, så er jeg sikker på at det finnes flere rundt om i landet som vil mene det samme, sier Faremo.

Kvedere fra Setesdal

Fra venstre: Sigrid Kjetilsdotter Jore, Sigrid Bjørgulvsdotter Berg, Grete Faremo, Birgit Rike Lund, Lars Rysstad Nordgreen og Kirsten Bråten Berg.

Foto: Linda Karoline Ringstad / NRK

En lang og ubrutt tradisjon

Astri Rysstad er leder i Setesdal spelemannslag, og har stått i spissen for forslaget om stev som verdensarv. Hun mener at stevleik absolutt hører hjemme på UNESCOs liste.

– Stevleik har blitt overført på folkemunne fra generasjon til generasjon, og er fremdeles populær den dag i dag. Det er en lang og ubrutt tradisjon som virkelig er verdt å ta vare på. Å bli inkludert på UNESCOs verdensarvliste ville vært mer enn bare hyggelig. Det ville gi stevleiken en ny status, og skape et enda større engasjement rundt tradisjonen.

Vi har 30-40 000 nedskrevne stev i Norge, med 40 melodier å velge fra. Et stev er en enkel firelinjet strofe med en egen avsluttende handling, og det finnes ikke den ting i verden man ikke kan kvee om.

21. januar var siste frist for å levere forslag til hvilke norske kulturuttrykk som bør tilføyes UNESCOs liste over immatriell kulturarv i 2013.

Etter at Norsk kulturråd og Kulturdepartementet har prioritert forslagene, vil de vurderes på UNESCOs åttende sesjon om immatriell kulturarv, som arrangeres i Aserbajdsjan i november i år.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)