Revyteltet, Quality Hotel Ringerike
Hønefoss
Manus & regi: Bror Andersen og Jonas Rønning
Med: Anne Sem-Jacobsen, Marie Gisselbæk, Eivind Lien, Jonas Rønning, Morten Grøtnes og Svein Kåre Skjelbolstad.
- Tradisjonen tro er sommerrevyen i Hønefoss først ute i serien av sommerforlystelser rundt omkring i det sol og regnfylte landet vårt. I år starter de sesongen med ”Helt i hundre”, og gruppen rundt Jonas Rønning holder hva de lover, åpner Andreas Diesen sommerens sesong av ”Premiereløvene” med.
- Ja, innstemmer Rune Alstedt og fortsetter:
- Og som alltid er det skikkelig musikalsk trøkk over forestillingen. Det er en helt egen stemning i det tettpakkete teltet der revyen spilles. Lokalpatriotismen blant premierepublikummet er med på å heve temperaturen oppunder teltkuppelen.
Stor spilleglede
- Men også på scenen er det stor stemning, og om spilleglede alene skulle vært grunn for kritikken, så hadde Hønefossgjengen fått blank meget i karakter, så samstemte er de blitt.
Men dessverre er ikke alt som flommer ut over scenekanten gull, så litt strenghet må vi nok ty til etter hvert, påpeker Andreas som uansett er veldig imponert av Jonas Rønning.
- Han blir bare bedre og bedre. Fra åpningsmonologen går det opp for oss hvilken timing han har utviklet. Hver eneste gang han er på scenen er en fest.
Respektfullt respektløst
Det gidder ikke Rune protestere mot, og trekker fram Rønnings tolkning av Kong Harald som et høydepunkt.
- Den er både munter og til tider hoppende festlig, og helt uten ondskap. Det innslaget er, så selvmotisgende det enn kan høres, respektfullt respektløst. Vi ler med kongen, ikke av ham.
Ris og ros
- Et nummer som i all sin enkelhet var meget morsomt var der en av aktørene, Eivind Lien, tynn som et spett og høy som en lyktestolpe rett og slett er en av de forbaskede fotoboksene langs riksveien. Morsom tekst og festlig fremført, kommenterer Andreas. Før han løfter riset:
- Like begeistret er jeg ikke når revyens to damer opptrer som siamesiske tvillinger og beklager seg om problemene med dette. Teksten er i og for seg oppfinnsom nok, men jeg har for lengst gått lei av at man må kle seg ut som samer for å vekke ekstra latterpoeng. I 2005 burde slike grep for lengst ha gått av moten.
Morsomt og elegant
- Når derimot herrene Morten Grøtnes, Eivind Lien og Svein Kåre Skjelbostad utleverer pyramidebyggerne, som ved å verve en venn skor seg langt over moralens grenser, er det både elegant, infamt og musikalsk lekkert, fortsetter Rune.
- De samme herrene har også et innslag som ”Frusterte kuer”, hvor de byr på festlige ordspill med masse humøøør. Og når de muntert rautende herrer synger kuenes klagesang til Bobby Mac Farrins ”Dont worry, be happy”, blir man bare i frydfullt humør, fastslår Andreas begeistret.
Plagsomme gateselgere
- Nummeret ”Team Solberg” viser oss, akkurat som tidligere år, at Morten Grøtnes er en god parodiker, bare litt synd at teksten ikke var like god, uttaler Rune og tilføyer:
- Men så en tekst som virkelig satt. Jonas Rønning tar en gang for alle livet av disse plagsomme gateselgere med det ene tilbudet opp på det andre: Og ikke bare det, om de kjøper …. og så videre.
- Ja, den monologen er et festfyrverkeri laaaangt over kanten, istemmer Andreas. – Humor der produktene som selges er ymse hjelpeutstyr i gummi og plast. Dette nummeret må bare oppleves. Gullkantet Rønning på sitt beste!
Hyperaktiv 80-åring og musikalsk trøkk
- Et nummer der Svein Kåre Skjelbostad er en hyperaktiv 80–åring, til konen Marie Gisselbæks store fortvilelse, er også meget underholdende. Og med en undertekst om eldreomsorg som vekker til eftertanke, sier Rune før Andreas overtar ordet igjen. og flytter fokuset over på musikken.
- Du nevnte tidligere at revyen har et musikalsk trøkk. Det opplever vi i flere nummer, slik som ”En pølsefarse”, der ensemblet utkledd som pølser synger Rolling Stones ”Satisfaction”. Eller ”Rabba grand Prix”, et Melodi Grand Prix–potpourri i anledning hundreårsfeiringen vi er midt inne i. Begge disse numrene er vellyd for vårt musikalske øre, men lider under litt svakere tekster.
Men alt i alt er dette en revy av god Hønefoss–standard. Det swinger av det lille orkestret, og ensemblet er både samspilt og proppfull av spilleglede, oppsummerer Rune.
Nitimeblinken
- Men så var det pilen din da Andreas, hvor i blinken plasserer du den på en skala fra en til ti, spør Rune.
- Noen av tekstene trekker dessverre ned, litt mye blødmer og plump platthet, men det oppveies delvis av de andre numrene. Jeg gir med glede en pil plassert akkurat på innersiden av åtte, svarer Andreas.
- Etter å ha kastet meg hvileløs rundt i sengen i hele natt har jeg bestemt meg for å gi en åtter jeg også. Så vi starter samstemt, og så får uenighetene heller komme utover sommeren, konkluderer Rune.
Tilrettelagt for nettet av