Vinneren av Holbergprisen 2016 er litteraturprofessor ved Harvard University, og han får prisen for sitt banebrytende arbeid innen Shakespeare- og renessanseforskning. Dette ble kunngjort i Bergen i morges.
Greenblatt får også prisen for sin brede innflytelse innen humanistiske fag de siste 40 år.
«Uvurderlig innflytelse»
Greenblatts forskning har hatt uvurderlig innflytelse på forskningspraksiser innen historie, litteratur- og kulturvitenskap, langt utenfor hans eget fagfelt, skriver juryen i sin begrunnelse:
– Han har tilført forskningen et vokabular som gjør oss i stand til å forstå vår tid og dens historie. Arbeidet hans har vært tuftet på ideen om livet som kunst, og om kunstens evne til å avdekke viktige aspekt ved tilværelsen. Han har utviklet nye metoder for å anskueliggjøre og forstå forholdet mellom ordene og verden, tekst og kontekst, heter det videre.
Greenblatt hylles videre av juryen for å være flink til å dele sine funn.
– En av hans mest imponerende bragder har vært hans vilje til å kombinere utøvelsen av eksakt forskning med en særegen evne til å kommunisere med allmennheten, heter det i begrunnelsen
- Les om fjorårets vinner Marina Warner.
«Nobelprisen» innen humaniora
Greenblatt mottok en Pulitzerpris og en National Book Award for sin siste bok, «The Swerve: How the World Became Modern» (2011).
Han sier at tildelingen av prisen er en anerkjennelse av humanvitenskapenes betydning i vårt daglige liv.
– Kunsten er nært knyttet til livene vi lever, og enten vi vet det eller ikke, er livene våre tett sammenvevd med kunsten, sier han.
– I løpet av det siste tiåret eller mer har tilliten til humanistiske studiers betydning stadig økt. Holbergprisen er et kraftig signal om at slike studier – forsøket på å forstå og formidle kompleksiteten i vår kulturelle arv – rett og slett er utrolig verdifull, utdyper han overfor NTB.
Holbergprisen ble opprettet av den norske regjering i 2003, og omtales som «nobelprisen» innen humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. En vinner av prisen skal ha påvirket internasjonal forskning innen prisens fagfelt på en avgjørende måte.
Tidligere prisvinnere inkluderer blant andre Julia Kristeva (2004) og Jürgen Habermas (2005).
