Hopp til innhold

Hodet til Anders ble holdt under vann: – Jeg trodde jeg skulle dø

Camilla Louise Johnson var en av lederne på den kristne sommerleiren hvor Anders Torp var deltager. Under et natteløp trodde Torp han skulle dø, da han ble holdt under vann. Dette er blitt en av nøkkelscenene i filmen «Disco».

Anders Torp og Camilla Louise Johnson

Camilla Louise Johnson og Anders Torp møttes igjen for første gang siden sommerleiren.

Foto: NRK

Filmen «Disco» har nettopp hatt premiere i Norge. Den forteller om hvordan hovedrollen Mirjam dras mot en streng og konservativ menighet.

En av sluttscenene viser en hendelse som Anders Torp og Camilla Johnson selv har opplevd.

På en sommerleir hos sekten Faderhuset i Danmark opplever Torp at hodet hans blir holdt under vann, og munnen fylt med sand.

– Det var et natteløp, og de skulle trenes til å bli martyrer, forklarer Johnson.

Hun var en av lederne på leiren.

Sektleder kjenner seg ikke igjen

Sommerleiren ble arrangert av Faderhuset, en sekt som ble stiftet av Ruth Evensen i Danmark i 1990.

Evensen sier til NRK at hun ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene av sommerleiren. – De får stå på Johnsons egen regning, sier hun.

Johnson selv brøt med sekten etter denne sommerleiren.

Camilla og Anders har tidligere bare snakket sammen på telefon, men nå møtes de for første gang ansikt til ansikt og forteller sine versjoner av opplevelsen.

De har tilgitt hverandre, og vil ta ansvar for sine de handlingene de har gjort i «Guds navn», forteller de.

– Trodde jeg skulle dø

Scenen som er basert på den natten på sommerleir i Danmark, vekker sterke minner hos begge.

– Det som er blitt filmatisert, er at jeg blir holdt under vann til et punkt hvor jeg trodde jeg skulle dø, forteller Torp.

Se scenen fra «Disco» her:

Filmen «Disco» er regissert av Jorunn Myklebust Syvertsen

Han husker at han lurte på om de som holdt ham nede merket at han gikk tom for luft.

– Jeg prøvde å heve meg for å få luft.

Han krabber så opp på stranden, hvor han får beskjed om å legge seg på ryggen.

– Som en lydig soldat gjør jeg det, så får jeg en knyttneve med sand i munnen. Jeg husker ennå hvordan sanden knuser mellom jekslene mine. Brekningsrefleksen. Og når jeg prøver å vri meg over på siden, men blir holdt tilbake, forteller han.

Anders Torp

Anders Torp har selv gjort ting han beskriver som grusomme mot andre.

Foto: NRK

Samtidig prøver han å holde tungen foran luftrøret slik at sanden ikke skal gli ned der.

– Så blir jeg redd for at sanden skal falle tilbake i halsen slik at jeg blir bevisstløs. Da får jeg en neve til med sand i munnen, forteller han.

Camilla husker ikke å ha holdt Anders under vann, men hun husker å ha vært med på å putte sand inn i munnen hans mens han ble holdt fast.

«Soldater for Gud»

På slike leire blir man presset til man knekkes, hevder Johnson.Det gjøres for å se om du er villig til å gi ditt liv til Jesus.

– Han ville så gjerne leve opp til å være riktig. For å være det må man knekkes og man skal ikke ha begjær, utdyper hun.

Både Torp og Johnson beskriver hierarkiet som en hær, og de to har begge vært «soldater for Gud», og gjort ting de beskriver som grusomme mot andre i Guds navn.

– Jeg har selv vært med å holde en jente fast. Hun var selvskader og hadde sår på armene, forteller Torp. De andre eksoristene sa at blodofringsdemoner hadde inntatt kroppen hennes og måtte drives ut.

– Vi hadde olivenolje og salt i sårene hennes, sier han.

Den vonde følelsen han fikk av handlingene ble avfeid av eksorsistene med at det bare var demoner som forsøkte å spille på hans sympati.

Han trodde oppriktig på at de reddet henne fra helvete og sataniske blodofringsritualer. I ettertid har Torp tatt kontakt med jenta og bedt om tilgivelse.

– Det ble så ekstremt

Johnsen ser på sine egne hender, og vet at de utførte handlinger hun angrer på i dag.

– Det som gjorde det mulig var at man er underordnet, man er en soldat. Man gjør det fordi man tror på at han vil få et bedre liv, og at han kommer til himmelen og at Gud vil elske ham, forklarer hun.

Camilla Louise Johnson

Camilla Louise Johnson kastet opp etter handlingene på sommerleiren.

Foto: NRK

Episoden i Danmark ble et vendepunkt for Johnson.

– Jeg kastet opp etterpå, og husker angsten. Det ble så ekstremt, forteller hun.

I 2008 sier hun at hun varslet flere personer utenfor miljøet om hva som skjedde på denne sommerleiren. Nå er de begge opptatt av at samfunnet også snakker om at dette ikke bare skjer i andre kulturer, men også i den kristne.

– Det finnes ekstremisme og fundamentalisme i alle religioner, sier Torp.

Johnsen har startet en organisasjon i Danmark som hjelper de som bryter ut av slike miljøer. Den heter InsideOut og tilbyr støtte og kunnskap om sekterisme og negativ sosial kontroll.

– Jeg er ingen ekspert, jeg er bare en overlevende. Det er viktig å ha profesjonelle som forstår tematikken, og som kan hjelpe, slår hun fast.

Kulturstrøm

  • Regjeringa opprettar årleg Jon Fosse-stipend

    Kulturdepartementet opprettar eit årleg Jon Fosse-stipend, som skal gå til ein person som omset norsk litteratur. Det skal også haldast eit årleg Fosse-foredrag.

    – Dette er gåva vår i samband med nobelprisen til Jon Fosse. Det er ein måte å heidre han på, seier kulturminister Lubna Jaffery (Ap) til NTB.

    Stipendet skal delast ut av Nasjonalbiblioteket og NORLA, Senter for norsk litteratur i utlandet.

    Nasjonalbiblioteket skal i tillegg vere vertskap for eit årleg foredrag som skal haldast i Fosses namn. Fosse vil vere involvert i både kven som får stipendet og kven som skal halde foredraget.

    Hovudpersonen sjølv seier at han er takksam.

    – At dette blir kunngjort midt i nobelveka, gjer sjølvsagt denne endå viktigare både for meg og for norsk litteratur, skriv Jon Fosse i ein kommentar til NTB.

    Det første foredraget og utdelinga av første stipendet skjer i 2024. Det er enno ikkje vedteke når på året det skal skje eller kva summen på stipendet blir.

    Septologien av Jon Fosse
    Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
  • Dokumentaren om Mats «Ibelin» Steen tatt ut til Sundance

    Benjamin Rees kinodokumentar «Ibelin» er en av tre norske filmer som er tatt ut til hovedkonkurransen i Sundance-festivalen, melder Deadline onsdag kveld. Det skriver også Norsk filminstitutt i en pressemelding.

    Dokumentaren er basert på den norske gameren Mats Steen, som døde av muskelsykdom bare 25 år gammel. Da NRK fortalte historien om hans innholdsrike digitale liv i 2019, slo den alle trafikkrekorder på nrk.no og fikk både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Historien ble også oversatt og publisert hos BBC.

    Dokumentaren gjenskaper livet til Mats´ avatar «Ibelin» i spillverdenen, og er produsert av Medieoperatørene og Ingvil Giske.

    Sundance Film Festival er den største uavhengige filmfestivalen i USA, og feirer 40 år i januar. Det er andre gang filmskaper Benjamin Ree har en verdenspremiere under festivalen, sist i 2020 med «Kunstneren og tyven». Han tror Sundance vil være en perfekt arena for «Ibelin».

    - Vi er superstolte av å ha verdenspremiere på Sundance filmfestival. Vi har tatt en stor sjanse med denne filmen, siden vi gjenskaper et faktisk levd avatarliv med spillgrafikk, blandet med familievideoer og intervjuer. Det har aldri blitt gjort før på denne måten før, uttaler han.

    Samtidig er også Thea Hvistendahls spillefilm «Håndtering av udøde» og Silje Evensmo Jacobsens dokumentarfilm «Ukjent» tatt ut til festivalen.

    - Sundance er en av verdens viktigste filmfestivaler og en sentral inngang til det nordamerikanske markedet, så at vi har to dokumentarfilmer og en spillefilm i konkurranseprogrammene er bevis på det høye internasjonale nivået på norsk film, sier Kjersti Mo, direktør i NFI, i pressemeldingen.