Norge Rundt NRK1, fredag 14. september kl. 19.30.
Hjortejakta begynte mandag. I fredagens sending tar Norge Rundt og bonden fra Ølve seerne ut på hjortejakt i traktene ved gården til Ljostveit.
Hjortejeger Magne Ljostveit
Foto: John Arnt Nøstdal / NRK- Kvinnherad er Norges største hjortekommune. I fjor ble det skutt 815 dyr. I år har vi lov til å felle over 1176 hjort. På landsbasis tror jeg vi allerede i år feller mer hjort enn elg, sier Ljostveit.
Avskytingen av elg har de siste årene ligget på mellom 35 000 og 40 000 dyr. I fjor ble det felt 29 200 hjort, men ettersom antallet fellinger stiger raskt fra år til år, vil det ikke gå lenge før hjortejakta er like stor som elgjakta.
Bedre beitevilkår
Den desidert største bestanden av hjort finner vi i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, men den finnes også på Sørtlandet og Østlandet og helt opp til Nordland.
- Mindre husdyrbeiting, endringer i skogbruket og stor grasproduksjon på innmark har ført til at hjorten har hatt gode forutsetninger for å innta nye områder, sier hjorteforsker Erling L. Meisingset til bladet Storviltjakt.
Dermed vil hjorten i fremtiden bli et langt vanligere syn på Sørlandet og Østlandet enn hva den har vært til nå, mener professor Atle Mysterud ved Universitetet i Oslo.
Magne Ljostveit i Kveinnherad har drevet med hjortejakt i 35 år. Han vet hva han snakker om. Han har eget godkjent slakteri og følger nøye med på økningen av hjortestammen.
Stor avlingsskade
- Grunnen til at hjorten kommer inn på jordene våre og beiter er at gresset er så næringsrikt. Jeg har opptil 40 prosent avlingsskade som følge av nedbeitingen til hjorten. Tapet må jeg ta på min kappe. Det finnes ikke erstatningsordninger for denne type avlingstap, sier Ljostveit.
Hjorten kommer ut fra skogen når kvelden og mørket faller på og beiter hele natta. Den er blitt så vant til mennesker og kjøretøyer at den nesten ikke flytter seg.
- Da jeg skjøt en bukk mandag kveld stod de andre dyrene noen få meter unna og spå på mens jeg hentet den døde hjorten fra enga, forteller Magne.
Sikkerhet i høysetet
Han setter sikkerheten i høysetet når han jakter.
- Jeg løsner kun skudd hvis hjorten står med bredsiden til og det ikke er andre dyr i bakgrunnen. Jeg skyter aldri mot hodet eller når hjorten er i bevegelse fordi det da er stor fare for skadeskyting. Da lar jeg heller være, sier Ljostveit.
Han tar helst ut produksjonsdyrene under jakta, og gjerne koller som ikke har kalv. Får for mange av dem leve videre vil stammen vokse enda mer.
- Det nytter ikke å bare skyte bukk. En bukk kan parre seg med flere koller og da har du det gående. Det reduserer ikke veksten av stammen, sier Magne.
Hjortejakta varer i to måneder. I oktober kommer dyra i brunst og da bryter spetakkelet løs.
Forstyrrer nattesøvnen
- Brølene fra bukkene er så kraftig og intens at det ikke er mulig å få nattero. At bukkene går mellom husene gjør ikke saken bedre, sier Magne Ljostveit.
Brunstlukta fra bukkene er så intens at den merkes på lang avstand.
- Jeg har sett mannfolk kaste opp under flåing på grunn av den sterke brunststanken, forteller Ljostveit.
Bukkene råder grunnen i parringstiden, men det er alltid en kolle som er lededyr i flokken.
For norske husholdninger i resten av landet er det ingen enkel sak å få tak i hjortekjøtt. Det som ikke går til pølseproduksjon går til venner og bekjente, men enkelte ferskvareavdelinger har hjoretekjøtt i disken.
