Et helt lite laboratorium, dette her.
"Selvgjort er velgjort" heter det. Det kjennes tilfredsstillende å fikse ting på egen hånd, enten det gjelder baderom eller skifting av bilens tennplugger. Og fordi det er så dyrt og utilgjengelig her i landet, har vi lang tradisjon for å produsere alkohol selv.
Virket enkelt
Siden jeg forsøker å holde meg på rett side av loven (og ikke er helt sikker på hvordan man konstruerer et satsapparat), har jeg holdt meg unna spritproduksjon. Men da det ble så umåtelig populært å lage sin egen lovlige vin for en god stund siden, slang jeg meg på.
Utstyr ble innkjøpt. Vinballong, gjærlås og to liter hvitvin-essens, for det ble sagt at hvit vin var mye lettere å få til enn rød. Litt sukker her, essens, og litt gjær - det hele virket så enkelt. Alt som behøvdes var å riste kraftig på ballongen hver dag.
Drømmen...
Uutholdelig
I begynnelsen var klukkingen fra gjærlåsen sjarmerende, før den gikk over til å bli litt plagsom, og så nesten uutholdelig. Men vissheten om at at vinen var ferdig når den evinnelige klukkingen endelig tok slutt, holdt motet oppe. Det skulle ta circa tre uker, lovte produsenten.
Etter fire uker var klukkelydene like intense. Kraftige saker, den gjæren. Etter fem uker begynte jeg å riste dunken to ganger om dagen, og da seks uker hadde gått var tålmodigheten slutt. Jeg erklærte vinen for ferdig, og åpnet høytidelig vinballongen for en prøvesmak.
Betydelig kvalme
...og virkeligheten.
Smaken var ikke så veldig ille - litt verre enn passe, men klart bedre enn forferdelig. Uansett smakte det definitivt ikke vin. Heller som ganske vond saft. Men kanskje virkningen var bedre? For å undersøke effekten, drakk jeg litt av vinen (halvannen liter for sikkerhets skyld). Bortsett fra en betydelig kvalme, merket jeg dessverre ingenting. Denne drikken hadde åpenbart ingen av de to egenskapene jeg setter høyest ved vin.
Slik gikk det til at all vinen gikk i utslagsvasken, mens vinutstyret ble levert på loppemarked. Jeg ønsket eventuelle kjøpere lykke til og stakk på Vinmonopolet.